Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Det blir verre
Gardar Eide Einarsson ser samtidskunstens politiske ambisjoner i kortene.
Gardar Eide Einarsson ser samtidskunstens politiske ambisjoner i kortene.
Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas puster liv i den bohemske lengselen etter en tilværelse bortenfor fornuften.
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Steinar Haga Kristensens dataspill er både et monument til eget kunstnerskap og en elegi over den geniale kunstneren.
Kunsthall Oslos presentasjon av Rammellzee ligner en forslitt byflate som er skutt ut i verdensrommet og har sugd til seg inntrykk på reisen.
Maleriene til Emily Gernlid fremkaller gleden ved å samle familien rundt et enkelt måltid på en treig, bekymringsfri søndag.
Yngvild Sæters skulpturer er maksimalistiske kultobjekter som uforskammet hengir seg til kroppshorror og dårlig smak.
Det nostalgiske håndverket i Mads Andreas Andreassens utstilling på ISCA Gallery kunne vært utført når som helst de siste hundre årene.
Når Astrup Fearnley Museet parafraserer den legendariske utstillingen Information, overser de den radikale institusjonskritikken forbildet huskes for.
Tuda Mudas akttegninger på Standard (Oslo) gir følelsene kraft til å forvandle kroppen.
Protagonisten i Sandra Mujingas retrofuturistiske installasjon på Munchmuseet forsøker å bli usynlig i en verden hvor alt man gjør skaper avtrykk.
Hvorfor kjører debatter om kunst seg fast i anklager om identitetspolitikk? Årets Holbergdebatt gir noen pekepinner.
Hobbykunstneren har indtaget tv-programmer, museer og publikums hjerter. Men som figur er han reaktionær og potentielt skadelig for kunstneres rettigheder.
Palestinske Jumana Manna er først ut når Nasjonalmuseet lanserer en ny serie skiftende presentasjoner fra samlingen.
Frøsamlerne på SMK Thy fremstår som et satirisk portræt af den politiske kunstner. Heldigvis er det helt alvorligt ment.
Håp trumfer frykt i masterutstillingen fra Kunstakademiet i Oslo.