Tor Børresen kunne gått enda dypere i sin dialog med modernismen, enn å stille den opp på en pidestall og oppfordre publikum til å plaffe løs.
Marlene Dumas portretterer til tider mennesket som et voldsdyr. Det er tung materie, som burde vært mer nennsomt utporsjonert enn hva som er tilfellet på Munchmuseet i Oslo.
Ed Ruscha opprettholder sitt rykte som kongen av cool. Utstillingen Very på KODE er full av elegante verk og visuelle hooks.
Utstillingen Contemporary Chaos på Vestfossen Kunstlaboratorium er en nivellerende sammensetning av høytropende verk uten noen videre ansvarstagen eller analyse.
Den greske søylen legges på strekkbenken i Cayetano Ferrers tiltalende perverse utstilling Anamorphosis på Podium i Oslo.
Oslo Open gir en mulighet til å oppleve kunsten der den blir laget. Vi valgte å dra på atelierbesøk til Wendimagegn Belete, Helene Sommer og Hedda Roterud Amundsen.
Kan et selvrefererende spill redde kunstneren Vibeke Tandberg fra meningsløsheten?
I Steinar Haga Kristensens separatutstilling på Kunstnerforbundet i Oslo sleper karakterene rundt på kunsten og kunsthistorien, som om den var både belastning og næring.
Coast Contemporary samlet et eksklusivt utvalg kunstnere og fagfolk til kunstcruise langs norskekysten. Det viste seg å være eksentrisk og enestående kunstformidling.
Kunstakademiet i Trondheim er avsender av en vilt innlemmende avgangsutstilling som inkluderer samarbeid med alt fra kunstteoretikere og berømte kolleger, til musikkteknologer og sjamaner.
I RE VIEW på Kunstnerforbundet fortsetter Anders Sletvold Moe sin joviale dialog med forgjengerne, denne gangen er tonen lett korrigerende.
Med sedvanlig selvbeherskelse maler Harald Fenn frem avstandens melankoli i Mellom lys og skygge på Kunstnerforbundet.
Kunstkritikk støttes av
