Representanter for Brasils nyere kunsthistorie møter en potpurri av yngre, internasjonale kunstnere som nærmer seg landet tematisk i to utstillinger på Akershus kunstsenter.
Når duoen Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard stiller ut sammen på Galleri K og Rod Bianco samtidig er resultatet forutsigbart eksplosivt, og mottagelsen er unisont positiv.
Ole Jørgen Ness’ utstilling på Galleri Riis innebærer en påtagelig fysisk og organisk tilstedeværelse. Resultatet er en malerisk tilstand helt på kanten av stupet.
Saskia Holmkvists utstilling på Henie Onstad består av metodiske undersøkelser av språket som maktutøvende verktøy. Stramme rammer omgir innviklede problemstillinger.
Momentum-kuratorenes vage posisjon kan tolkes som en reaksjon både mot kunstens teoretiske kontekstualisering og den globale kunstscenens spektakulære bling, tut og kjør.
Utvalgte publikasjoner og trykk fra Guttorm Guttormgaards mye omtalte og vidtfavnende arkiv blir aktører i en vinklet historie om modernitet i utstillingen Forms of Modern Life på OCA.
Tino Sehgal orkestrerer den gode samtalen på Kunstnernes Hus, hvor man loses vekk fra meningsløsheten og de tomme rom, mot dialogens postulerte oppbyggelighet.
På Oslo Kunstforening settes persepsjonen under kryssforhør i Ignas Krunglevicius’ første separatutstilling, som antyder handling fremfor å vise den.
Den walisiske kunstneren Bedwyr Williams har latt den sammensatte romligheten til galleriet 1857 dominere i utstillingen The Jynx. Resultatet er forrykende, på en forknytt og nevrotisk måte, med fatale undertoner.
– Bergensscenen preges av variasjon, selvtillit og energi, sier Erlend Høyersten, direktør for Kunstmuseene i Bergen. I dag, fredag 29. oktober, åpner den store Bergensutstillingen BGO1 i Stenersen.
– Å arbeide sammen innebærer å snakke mye, gå mye rundt og plukke opp ideer overalt, sier Øyvind Renberg og Miho Shimizu, som i kveld åpner utstilling på Hordaland kunstsenter i Bergen.
Gruppeutstillingen I Must Say That At First It Was Difficult Work er finmasket og velmodulert, noe som lover svært godt for Oslos nye kunsthall.
Kira Wager spenner forsiktig bein på egen formel i sin tiende utstilling på Galleri K.
Gruppeutstilling på Tromsø Kunstforening gir minoritetserfaringen et litt vel abstrakt forhold til sted.
Tracey Emins kunst er muligvis selvoptaget og banal, men hendes usentimentale livsværk er en nødvendig påmindelse om, at det private stadig er alment.
Sung Hwan Kims mangfoldige udstilling på Bergen Kunsthall giver tidvis følelsen af at man bevæger sig inde i et Excel-ark.
