Et konkret og metaforisk spill med projeksjonen er utgangspunktet for Amber Abletts blikkpolitiske øvelser.
I utstillingen Artists’ Film International: Language på Tromsø Kunstforening gjøres det ikke noe forsøk på å mime kinovisningens isolerende mørke.
Matthew Barneys gjenfødelsesrituale på Astrup Fearnley-museet gjør fruktbare avstikkere fra hans egen personkult.
Fotogalleriets utstilling Scratch It, Stitch It, Cut It, Keep It understreker at fotografiet også er en plastisk flate og tekstur – og et objekt til fri benyttelse.
Den forskningsbaserte utstillingen om samisk samtidskunst, Beauty and Truth i Tromsø Kunstforening, er til tider litt for hemmelighetsfull til å fullende sitt annonserte oppgjør med kunsthistorien.
1814 Revisited er gjennomsyret av en sterk tro på at kunstinstitusjonen kan brukes til å veilede et folkelig engasjement. Det skjer på en pedagogisk og dannet måte, men med høy frekvens av kunst med instrumentell karakter.
Om man bare kommer forbi utstillingens tittel, gir Museet for samtidskunsts grunnlovsmarkering finstemte refleksjoner rundt den paradoksale sammenkoblingen av frihet og nasjonalisme.
På tross av milde institusjonskritiske lyskespark, synes Elmgreen & Dragset å føle seg hjemme i Astrup Fearnleys homoerotiske og readymade-fetisjerte kunstneriske univers.
Årets arkitekturutstilling på den nordiske paviljongen i Venezia forteller den glemte historien om norsk bistandsarkitektur i afrikanske land.
Gjenspeiler In These Great Times på Kunstnernes Hus som den lover arven fra Karl Kraus, eller dreier det seg bare om en sedvanlig rendyrking av postmodernismens språk- og historiesyn?
Jesper Alværs utstilling på Kunstnernes Hus er både litt for tilbakeholden, og litt for regissert.
Kritikerlagets salong om film- og videokunst virvlet opp mange ideer, men færre nye begreper.
En ritualiserad relation till naturen utmärker den första upplagan av Helsingforsbiennalen som tar oss på en promenad över den gamla militärön Skanslandet.
Samarbeidet mellom kurator Théo-Mario Coppola og biennaleledelsen er brutt.
SIGNA har indtaget Ørestadens nye kunsthal med et spektakulært mareridt, der blotlægger den kapitalistiske virkeligheds smukke katastrofer.
Munchmuseets didaktiske formidling kveler tvetydigheten i Munchs malerier av Sultan Abdul Karem.
Kunstkritikk støttes av
