Esra Düzen og Lykourgos Porfyris forsøker å gjenfortrylle gallerirommet med teknobønn og gråtende relieffer.
Synnøve Persen forestiller seg det arktiske landskapet hinsides turismens sublime.
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
Stian Ådlandsvik gjør konkursbo til himmelstrebende balanseøvelse på Kunstnernes Hus.
Standard sier farvel til sine nåværende lokaler med Shikh Sabbir Alams uthaling av øyeblikket.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Extinction Rebellion-utstilling på Podium oppfordrer til sivil tålmodighet heller enn sivil ulydighet.
I Lene Bergs familie synes en intens, noen ganger også mytoman, fortellerglede å gå i arv.
Mickael Marmans energibomber fisker oss opp fra doomscrollingens avgrunn.
Hvem er venn og hvem er fiende i Jelsen Lee Innocents utstilling på Nitja?
Tiden stoppet endelig opp og la seg i perfekte smørdeigsfolder under en av kritiker Maria Mosengs største kunstopplevelser i år.
Utstillingen med palestinske kunstnere på Nitja er også en praktisk øvelse i forskyvningen av definisjonsmakt.
Madeleine Andersson, Arvida Byström och Tobias Bradford om kropp och identitet i AI:s tidsålder.
New Museum innvier utvidelsen sin med en utstilling som skjemmes av trangen til å inkludere alt.
Tre aktuelle udstillinger i København fortæller noget foruroligende om blikket, begæret og døden. I denne krigsliderlige tid er der grund til at lytte.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
