– Jeg er imponert over evnen deres til å skape et åpent rom der så mange ulike stemmer kan tenke høyt, drømme og snakke om hva Filipstad kan bli, sier billedkunstner Jon Benjamin Tallerås da jeg ringer ham.
Tallerås sikter til landskapsarkitekt- og arkitektkontoret Lala Tøyen, som har vært primus motor i team Vi kan, som nylig stakk av med seieren i Oslo kommunes plan- og designkonkurranse for uterommene på Filipstad. Havne- og industriområdet skal, som et ledd i videre utvikling av den såkalte Fjordbyen, i løpet av de neste 20-30 årene bli en ny bydel med boliger, arbeidsplasser, skole og kulturtilbud.
I tillegg til billedkunstneren, er også flere arkitektkontorer og en økolog involvert i forslaget, som har tittelen Filipstad – åpen for tiden, byen og verden. Tallerås forklarer at det baserer seg på to hovedgrep: bevaring av bryggen der cruiseskip i dag legger til, samt legge til rette for en vegetasjon som både tåler bruk og har en funksjon i et økologisk perspektiv. Teamets felles interesse er å benytte de allerede eksisterende kulturhistoriske elementene i området.
Tallerås forteller at de har som mål å lage rom som faktisk oppleves åpne og tilgjengelige for folk, samt at deler av området innen kort tid skal kunne brukes av offentligheten. Noen av ideene på blokka er blant annet badstuer (gjennom Oslo Badstuforening) og festivaler (gjennom by:Larm). Det er også en tanke om at kunst og kultur skal innlemmes i prosessen fra tidlig av, og juryens begrunnelse trekker fram hvordan forslaget har en «tydelig struktur for videre kunstfaglig utvikling».
På spørsmål om hva denne strukturen innebærer, sier Tallerås at Kulturetaten skal utvikle den overordnede kunststrategien, men at teamet, i tråd med forutsetningene i konkurransen, framfor å se på kunst som noe som plasseres ut til slutt som pynt, ønsker å se nærmere på rammevilkårene til kunsten og undersøke hvordan kunstnere kan bidra gjennom hele transformasjonsprosessen.
– Det er forbilledlig at Oslo kommune, ved Fillipstad infrastruktur går foran og ser betydningen av tidlig involvering av den kunstneriske kompetansen, sier daglig leder i Lala, Anne Pia Møllenhus til Kunstkritikk.
– Nyutviklede områder er ofte utilgjengelig for kunstnere, legger Tallerås til.
Samtidig understreker han viktigheten av en utvikling som bevarer eksisterende infrastruktur, framfor å rive og bygge nytt.
– For å si det med forfatter og stedsaktivist Jane Jacobs: Nye hus kan huse gamle ideer, gamle hus kan huse nye ideer.
Selv om konkurransen hovedsakelig etterspurte utforming av utendørsområdene, inneholder også teamets forslag å bruke tomme bygninger, som lagerhaller, til blant annet atelierer og produksjonslokaler for kunstnere.
– Framfor å kalle disse aktivitetene «midlertidige» har vi valgt å kalle dem «førstefase», der tanken er å undersøke muligheten for noe mer permanent over tid. Vi håper at vi, gjennom å vise fram potensialet som allerede ligger i området, og få kunstnerne inn fra start, kan få flere til å forstå verdien av kunst i en levende by.
