Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Heksekonferanse i Bergen og Oslo kommunes kunstsamling presentert i en rundkjøring er blant opplevelsene som stikker seg ut på det norske kunstkartet denne sommeren.
Sjablongen er en eksistensiell mer enn en økonomisk nødvendighet i Cassius Fadlabis utstilling på Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo.
Bergen Assembly introduksjonsdager minnet om at den sosialt engasjerte kunstens mål ikke nødvendigvis er å engasjere sitt publikum.
Marianne Hurums sensuelle naivisme allierer kunsten med den terapeutiske institusjonen.
Ann Cathrin November Høibos vevnader er strømbanker for den utmattede readymaden.
Tiril Hasselknippes kombinasjon av salig nymaterialisme og banal dataspillscenografi er akkurat nok av det gode, det vil si for mye.
Oslogalleriet 1857 har fått ny bartender, Ane Graff. Hennes cocktailer er lekre og livsfarlige.
Sol og vår i januar er så utilslørt instrumentell i sin tilnærming til samtidskunsten at det nesten blir søtt. Det er i hvert fall komisk.
Filmene til Marte Aas på Kunsthall Trondheim skitner til vinduet mot fremtiden.
Marerittet tar nye former i Vanessa Bairds I’ve got ants in my pants – en slapstick-utstilling om bildets egenmektige liv.
Per Inge Bjørlos selvportretter er ikke selvportretter, men en måte å skjøte tarmen til kunstens kommersielle kretsløp.
– Å være litt trøtt gjør det lettere å sanse omgivelsene, sier Apichaya Wanthiang. Utstillingen hennes på Unge Kunstneres Samfund er åpen kun på kvelden.
Gitte Ørskou becomes the director of Moderna Museet, Danish Social Democrats issue a new cultural policy, and the gallery Signal in Malmö shares art prize with other cultural initiatives.
– Kunstnere tager pulsen på deres samtid bare ved at gøre det, de gør, siger Julia Scher, som har lavet kunst om overvågning før internettet, som vi kender det, overhovedet eksisterede.
– Att ställa ut konst är en handling som skriver konsthistoria, menar danska Gitte Ørskou, som blir Moderna museets första kvinnliga chef sedan 1970-talet.
Pedro Gómez-Egañas installasjon i Operaen fortryller og gjør samtidig oppmerksom på bedraget. Om bare informasjonsalderens manipulasjoner var like enkle å synliggjøre.
Kunstkritikk støttes av
