Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
Improvisasjon, undervannsprotester, transnasjonal solidaritet og lekkert, historisk forankret maleri – gleden er tilbake i det norske kunstfeltet.
Legg i ovnen! Kunstkritikks norske redaktør Stian Gabrielsen avslører hvilke tre utstillinger han satte størst pris på i året som gikk.
Germain Ngomas voksforgylte arbeider på Tenthaus i Oslo er verken objekt eller bilde, men noe tredje.
Munchmuseets åpningsutstilling med Tracey Emin og Edvard Munch er et melodrama om subjektet som ikke har mer å gi, men gir likevel.
Jorunn Hancke Øgstads malerier på Kosa i Oslo beviser sin egen verdi.
Goutam Ghoshs utstilling på Standard (Oslo) peker ikke bare mot hva maleriet har vært, men også hva det er i ferd med å bli.
Portable utstillingsfartøy og kunstneren som sanker – den norske kunsthøsten får det til å se ut som kunsten har oppdaget sitt potensial som parallellsamfunn.
De deformerte kroppene i Nicole Eisenmans utstilling på Astrup Fearnley Museet vitner om verket som frigjørende begivenhet.
Lene Berg, neste års festspillkunstner på Bergen Kunsthall, vil fortelle historien om sin avdøde far, filmregissøren Arnljot Berg.
Guttormsgaards arkiv gjør alle som går i dialog med det til medarbeidere. Det er lærdommen i Anna Sofie Mathiasens utstilling Nytt och gammalt.
Samarbeidet mellom kurator Théo-Mario Coppola og biennaleledelsen er brutt.
Mikael Lo Prestis maleri på Standard (Oslo) ser det som kunstens oppgave å redusere omverdenens kompleksitet.
Når Sverre Gullesens betongarbeider inntar Kunstnerforbundet, er det ikke uten drama.
Återinvigningen av Kiasma och storsatsningen ARS22 hör till hållpunkterna under en vårsäsong som går i grupputställningarnas och samarbeternas tecken.
Sæsonen byder på spektakulære retssager i kunstens navn, den danske galleriscene rykker på sig og så er kvinder en blivende tendens.
En ny generasjon kuratorer gir kunsten rollen som psykisk legemiddel i utstillingen Melketenner på Nitja i Lillestrøm.
Kunstkritikk støttes av
