Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Årets norske kunsthøst setter ny rekord i antall separautstillinger med midtkarrierekunstnere og malerier som snakker med natur og arkitektur.
Heksekonferanse i Bergen og Oslo kommunes kunstsamling presentert i en rundkjøring er blant opplevelsene som stikker seg ut på det norske kunstkartet denne sommeren.
Sjablongen er en eksistensiell mer enn en økonomisk nødvendighet i Cassius Fadlabis utstilling på Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo.
Bergen Assembly introduksjonsdager minnet om at den sosialt engasjerte kunstens mål ikke nødvendigvis er å engasjere sitt publikum.
Marianne Hurums sensuelle naivisme allierer kunsten med den terapeutiske institusjonen.
Ann Cathrin November Høibos vevnader er strømbanker for den utmattede readymaden.
Tiril Hasselknippes kombinasjon av salig nymaterialisme og banal dataspillscenografi er akkurat nok av det gode, det vil si for mye.
Oslogalleriet 1857 har fått ny bartender, Ane Graff. Hennes cocktailer er lekre og livsfarlige.
Sol og vår i januar er så utilslørt instrumentell i sin tilnærming til samtidskunsten at det nesten blir søtt. Det er i hvert fall komisk.
Filmene til Marte Aas på Kunsthall Trondheim skitner til vinduet mot fremtiden.
Marerittet tar nye former i Vanessa Bairds I’ve got ants in my pants – en slapstick-utstilling om bildets egenmektige liv.
Per Inge Bjørlos selvportretter er ikke selvportretter, men en måte å skjøte tarmen til kunstens kommersielle kretsløp.
Vores samtid har et så voldsomt begær efter billeder, at det truer med at destruere os, mener Irena Haiduk, hvis udstilling på Kunsthal Charlottenborg henligger i totalt mørke.
– Klimaet handler ikke kun om karbon i atmosfæren, men også om magtforholdene på jorden, siger kunsthistoriker T. J. Demos, som for nylig holdt foredrag i Bergen.
På Virserum Konsthall reflekterar Ane Hjort Guttu över den svenska landsbygdens utmaningar i en tid då människor förutsätts vara kreativa och fria.
På Fotogalleriet gyver Maria Pasenau løs på den egne identiteten med dionysisk driv, for å komme selvforakten til livs.
Kunstkritikk støttes av
