Umiddelbarheten
Besettelsen vår med rask emosjonell avkastning fratar oss evnen til å forstå kulturen vi lever i.
Besettelsen vår med rask emosjonell avkastning fratar oss evnen til å forstå kulturen vi lever i.
Danske kunstinstitutioner er præget af en tavshed angående krigen i Gaza, som i flere tilfælde går imod deres egne strategier. Men hvordan ser institutionelt ansvar ud i 2024?
Det danske kunstforår er lastet med blockbustere – med glimt af eksperiment og modstandspoesi.
Kan kunsten handle om noe annet enn klima og miljø i 2024? Ikke hvis du spør norske institusjoner denne våren.
Nationalmuseum kan andas ut för stunden, konstlivet splittras av ett upprop för Gaza men alla älskar queer- och performancekonst.
Skal vi ha en fruktbar diskusjon om maktstrukturer i det norske kunstfeltet må vi se på hva ulike utstillinger får til, ikke bare pøse på med egne erindringer, slik Anna Ihle gjør.
I kommentaren Snillvasking glemmer Nicholas Norton det usynlige arbeidet kuratoren gjør.
Når forestillingerne om kunstens autonomi og forfatterens død er kørt på lossepladsen, er der bare den nøgne afsender tilbage.
Performa i New York virker så oppslukt av sitt eget selvbilde at biennalen har glemt å spørre seg hva dens kunstneriske formål er i dag.
Men billederne overlever for evigt. Postkort fra et residency.
Kunstakademiet i Agder fengsel innfrir den sosiale kunstens sjeldent innfridde løfte om en kreativ myndiggjøring av deltageren.
Ingen kurator. Ikke engang en udvælgelseskomité. Hvad sker der med Documenta? Er det tid til at begynde forfra – eller er enden nær?
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.