Andreas Schlaegel is an artist and writer, based in Berlin.
Endeløst endeløs
En drøm i krise? Europa Endlos er et kuratorisk essay om Europa sat op imod et bagtæppe af ironi, globalisering og Brexit.
En drøm i krise? Europa Endlos er et kuratorisk essay om Europa sat op imod et bagtæppe af ironi, globalisering og Brexit.
En af Danmarks mest fremtrædende kunstnere vender hjem med en soloudstilling, der deler titel med en popsang. Men er Danh Vos retrospektiv et hit – eller et selvsmagende skulderklap?
Jordan Wolfsons værk, der skabte stor furore på Whitney-biennalen sidste år, vises nu i Schinkel Pavillon i Berlin. Men virker det stadig? Eller er tiden løbet fra det?
Documenta forblir en ideell organisasjon, og økonomien for 2022-utgaven er sikret. Men viktige spørsmål om kunstnerisk uavhengighet står fremdeles ubesvart.
Før åbningen af Welcome Too Late forklarer kurator Toke Lykkeberg, hvorfor Claude Monets malerier er udtryk for eksponentiel vækst og hvordan kunstnerne kan agere i en konstant forandrende verden.
En efterårsfortælling, et deja-vu, og kunstnerens sædvanlige pasteller: Marc Camille Chaimowicz møblerer sin udstilling med sublim tvetydighed, men vor tids tyranni sætter tingene i perspektiv.
På sin udstilling hos Bianca d’Alessandro masserer Tiril Hasselknippe sine post-apokalyptiske narrativer op imod kunsthistorien. En radikal afvigelse fra hendes Post-Internet-udgangspunkt.
The ‘Post-Internet’ concept has entered mainstream consciousness – but how does it reflect on the status quo of art criticism today? Writers, critics and editors give their responses.
The ‘Post-Internet’ concept has entered mainstream consciousness – but does it receive the critique it requires? How does it reflect on the status quo of art criticism today?
– Jeg er fortsatt livredd! sier Haegue Yang om at hennes første figurative skulptur nå skal vises på utstillingen Journal of Echomimetic Motions som åpner på Bergen Kunsthall i morgen.
Hvorfor den usannsynlige trioen bestående av Gabriel Kuri, Knut Henrik Henriksen og Richard Tuttle lykkes i å overbevise om kunstens autonomi, selv med stedsspesifikke intervensjoner i Bergen.
Hans Anderssons färgrika collage på Anna Bohman Gallery ser först beskedliga ut, men efter ett tag öppnas en obestämd tidsrymd i själva seendet.
Tyrkiske myndigheter ber Oslo kommune fjerne offentlig verk av kunstneren Gelawesh Waledkhani.
Santiago Mostyns utställning på Andréhn-Schiptjenko är ett sammansatt rumsligt montage som låter oss ana konturerna av en ännu oformulerad svart subjektivitet.
Ebony G. Pattersons ornamenterede, forførende værker peger på kolonitidens dybe sår og understreger behovet for at vi diskuterer det – uden det ender i noget rod.