Munchmuseets formidling undervurderer ikke bare publikums nysgjerrighet, men motarbeider også utstillingens egenart som forskningsmetode.
Katie Patersons Fremtidsbiblioteket er et eksempel på hvordan kunstens økologiske samvittighet brukes til å fremme vekstideologien.
Talette Rørvik Simonsen, nylig tilsatt i stillingen som Forsknings- og utviklingsansvarlig ved Nasjonalmuseet, svarer om forskningspolitikk og kunsthistoriens plass i museets strategier.
Utstillingen og boken om den norske maleren Charlotte Wankel overser purismens kontemporære potensial.
Den toneangivende utstillingsserien Game of Life på Kristiansand Kunsthall avslutter med en mesterlig, men dyster dissonans.
I Kunstkritikks julekalender velger våre skribenter og inviterte gjester det mest interessante fra kunståret 2018. I dag: kunsthistoriker og kritiker Ingrid Halland.
Per Kleivas tilsynelatende banale og symboltunge motsetninger griper kjernen i prosessene som styrer vår globaliserte verden.
Lys, dans, lyd, liv og tåke. På det uferdige taket til det nye Nasjonalmuseet ble grensen mellom verk og sted visket ut.
I utstillingen Kollaps på Kulturhistorisk Museum i Oslo avvises idéen om en verden i endring. Verden kollapser og starter på ny, hele tiden.
Bobler, kuler og skum. Dette er metaforene filosofen Peter Sloterdijk bruker for å skrive menneskehetens historie i sin Spheres-trilogi.
Utstillingsserien +Munch på Munchmuseet i Oslo har vært preget av problematiske kuratoriske grep og utdaterte kunsthistoriske metoder.
Björn Kjelltoft kommer inte undan sitt ungdomsverk, trots att han kanske aldrig ens gjorde det.
En kritikerveterans harselas med museenes kremmerspråk og merkelappen «kulturelite» topper listen over artiklene Kunstkritikks lesere satte størst pris på i fjor.
En ny fond, et krast essay og en hyldest til et geni, der endte som akavet reklame, optog læserne i 2025.
Rutschbanor och censur, grotesk realism och kukens återkomst. Vi listar årets populäraste artiklar.
