Victoria Durnak (f. 1989) er skjønnlitterær forfatter, billedkunstner og kritiker.
Med mor i ørene
Damir Avdagić tegner et urovekkende bilde av hvordan vi alle er formet av erfaringer som ikke er våre egne.
Damir Avdagić tegner et urovekkende bilde av hvordan vi alle er formet av erfaringer som ikke er våre egne.
Hos Vibeke Tandberg er det showmanship som skiller menneskene fra dyrene.
Gruppeutstillingen NoFear på Podium bringer de moralske implikasjonene av menneskets teknologiske overmot til torgs.
Doris Guos informasjonsfattige bilder ligner hvordan det er å prøve å huske noe.
Døden blir et bilde på annerledeshet i Paul Mahekes musikalske performance på Tjuvholmen.
Tidvis kjennes Christian Messels maktkritikk like datert som de historiske motivene han bearbeider.
I utstillingen til Izzy McEvoy på Podium går hester i terapi hos mennesker.
Elise Storsveens kvinnefigurer sanser selv snarere enn å være objekter for andres sansning.
På Hulias i Oslo slipper Ilavenil Vasuky Jayapalan løs sine indre aper.
Hovedpersonene i billedkunstner Louise Jacobs debutroman tar dop og tisser på seg før de leser fransk poesi på nynorsk.
Kunst til å gå på, bedragerske farger og maltrakterte rundballer – kunstårets høydepunkter ifølge kunstner og fast bidragsyter til Kunstkritikk Victoria Durnak.
Eirik Senje tar oss med tilbake til meningsdannelsens fosterstadium.
På Podium kunne man denne helgen gjenoppleve en av det siste tiårets store kunsthappenings i Oslo.
Monir Shahroudy Farmanfarmaian speglar och labyrinter förför ögat men håller tanken på halster.
Mens etablerte oslogallerier kaster inn håndkleet, rykker det kunstnerdrevne feltet stadig tettere på markedet.
Chloe Elgies utstilling i skogen i Nittedal ser ut som sporene etter noen som har trukket seg tilbake for «å finne ut av ting».