Hva var dine beste kunstopplevelser i 2019? I dag svarer kunstner og skribent Nora Joung.
Jannicke Låkers spleising av pute-tv og beckettsk tragikomikk på Norsk Billedhoggerforening minner om den korte avstanden mellom empati og avsky.
Ønskebrønnen Seven Star Cavern i Chinatown i Los Angeles ligner et knudrete og kitschy monument til alt som skyr dagslys. Ingen overraskelse derfor at Mike Kelley fant det nødvendig å gjenskape den.
Nyåpnede 222T i Oslo presenterer ringreven Arvid Pettersen som kasus for et arkivstudium.
Selv om Tora Endestad Bjørkheims perlearbeider pirrer berøringssansen, er utstillingen hennes cerebral snarere enn gestisk eller kroppslig.
Tor Børresen kunne gått enda dypere i sin dialog med modernismen, enn å stille den opp på en pidestall og oppfordre publikum til å plaffe løs.
Marlene Dumas portretterer til tider mennesket som et voldsdyr. Det er tung materie, som burde vært mer nennsomt utporsjonert enn hva som er tilfellet på Munchmuseet i Oslo.
Ed Ruscha opprettholder sitt rykte som kongen av cool. Utstillingen Very på KODE er full av elegante verk og visuelle hooks.
Utstillingen Contemporary Chaos på Vestfossen Kunstlaboratorium er en nivellerende sammensetning av høytropende verk uten noen videre ansvarstagen eller analyse.
Den greske søylen legges på strekkbenken i Cayetano Ferrers tiltalende perverse utstilling Anamorphosis på Podium i Oslo.
Oslo Open gir en mulighet til å oppleve kunsten der den blir laget. Vi valgte å dra på atelierbesøk til Wendimagegn Belete, Helene Sommer og Hedda Roterud Amundsen.
Kan et selvrefererende spill redde kunstneren Vibeke Tandberg fra meningsløsheten?
HDK-Valands masterutställning skärper sinnena.
Konstfacks masterutställning vibrerar av oro.
Paula Regos malerier bobler ut av Munchmuseets fortelling og danner sin egen kanon.
Hovedutstillingen ved Veneziabiennalen er en spiritistisk seanse hvor åndene uteblir.
