Helen Korpak får kritikerpris

Kunstkritikk-skribenten mottok i går den jeve E. J. Vehmas-prisen, som deles ut av Finsk kulturfond.

Helen Korpak mottok i går E. J. Vehmas-prisen under Kritiikkifestivaali i Helsingfors. Foto: Riitta Supperi.

– Som finlandssvensk er det særlig motiverende å få denne anerkjennelsen, sier Helen Korpak på telefon fra Helsingfors.

I går, under Kritiikkifestivaali (Kritikkfestivalen) i nevnte hovedstad, mottok hun E. J. Vehmas-prisen på 20 000 euro, som deles ut hvert andre til tredje år av Suomen Kulttuurirahasto (Finsk kulturfond) til minne om kunstkritikeren Einari Johannes Vehmas. I begrunnelsen heter det blant annet at Korpak er en empatisk skribent som evner å formidle egne erfaringer og omfattende teoretiske analyser på en forståelig måte.

Korpak har dekket den finske kunstscenen for Kunstkritikk siden 2020. Hun har vært kritiker i 15 år og forteller at hun startet med å skrive på svensk for Hufvudstadsbladet (Finlands største svenskspråklige avis), og lenge har følt seg avskåret fra den finske kulturen, ettersom hun skriver på et språk som så få av hennes øvrige landsmenn forstår. Det å få bekreftelse fra Finsk kulturfond med det hun anser å være majoritetskulturens pris oppleves stort, sier hun.

– Det er noe jeg må huske tilbake på når jeg sitter der med mine språkkriser!

Først de senere årene har Korpak begynt å skrive litt på finsk og engelsk, for å kunne få flere oppdrag i takt med at kritikken mister stadig mer spalteplass. I tillegg skriver hun katalogtekster, utstillingstekster og tekster til egne fotobøker. Opprinnelig er Korpak utdannet fotograf, og hun beskriver et utdanningsløp spekket med regler for hva som var rett og galt. Da hun skrev kritikk kunne hun gjøre som hun selv ville, forteller hun.

– Jeg er selvlært, og har tråkket opp veien underveis.

Metoden hennes som kritiker er en kombinasjon av magefølelse og det å analytisk stille spørsmål ved egne følelser og reaksjoner. Hun tar raske notater når hun ser utstillingen, og forsøker å la tankene flyte fritt og tillate seg selv å assosiere. Kunstopplevelsen må få tid til å fermentere en liten stund, minimum én dag, før hun kan formulere tankene sine.

– Jeg vet aldri hvilken retning teksten skal ta før jeg begynner å skrive. Jeg får først fatt i analysen min og hva jeg faktisk mener når jeg sitter foran dataen.

Da kan hun også bli overrasket, og det er hva Korpak synes er mest spennende med å skrive kritikk. Hun opplever også at hun, med tiden, setter pris på en større bredde av kunstuttrykk, noe hun tror henger sammen med at hun stadig opparbeider seg en dypere forståelse av kunst.

Kritikkfestivalen er Finlands første kritikerfestival og arrangeres av SARV (den finske kunstkritikerforeningen). I år er temaet «kritikkens pluralisme», og på spørsmål om hva Korpak legger i begrepet, sier hun at hun burde svare noe politisk om at et frodig kultur- og kritikkfelt med en åpen diskurs er sunt for samfunnet.

– Men jeg vil også løfte fram det kunstneriske, allmenndannende og morsomme aspektet ved kritikken. Under festivalen gleder jeg meg til å gå på samtalen om restaurantkritikk, ikke fordi jeg er foodie, jeg kunne spist cornflakes til hvert måltid, men fordi det er gøy og nytelsesfullt å lese subjektive analyser og gjennomtenkte tekster om nesten hva som helst.