Pynt og sorg og vrede piger
Forbindelsen mellem Adam Christensen og Ursula Reuter Christiansen er godt set og rigtig øm at se på.
Forbindelsen mellem Adam Christensen og Ursula Reuter Christiansen er godt set og rigtig øm at se på.
Åpningsutstillingen på Nasjonalmuseet iler til for å bekrefte museets nye inkluderende image. Resultatet er institusjonens hodepine i krystallisert form.
På Neue Nationalgalerie är Barbara Krugers flörtiga pingpong med samtiden utbytt mot tungsinne.
I Dakar kommer kunsten af en følelse af absolut nødvendighed. Det gør Dak’Art til en biennale, der holder sammen på et helt kontinent.
Samlingsutstillingen ved det nye Nasjonalmuseet er en rik opplevelse. Samtidig er en flair og viten som tidligere satt i veggene, tapt for alltid.
Kinga Bartis’ værker taler ind i tidens dominerende feminismer og surrealismer, men formår at slippe uden om alle ordene.
Med en eminent skulpturel thriller om verden efter mennesket gør Pierre Huyghe boet op.
Lunds konsthall presenterar Gülsün Karamustafas verk som ett svar på Turkiets repressiva kulturpolitik.
Steinar Haga Kristensens dataspill er både et monument til eget kunstnerskap og en elegi over den geniale kunstneren.
Ulla Rosen Winbladh Culiolis märkliga alster visas för första gången någonsin i Paris.
«Lå du og sov med din døde kone i fanget, far?» Lene Bergs festspillutstilling på Bergen Kunsthall slår deg gjerne i bakken.
For Synnøve Anker Aurdals frodige tekstilarbeider er Astrup Fearnley Museets påtrengende arkitektur en lett match.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.