Open the pod bay doors, HAL

Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.

!Mediengruppe Bitnik, Computer Says No, 2025. Foto Juliane Schütz.

Usikker på om det handler om god timing eller om det burde blitt gjort før, men samme det – det må jo uansett gjøres. Meta.Morf 2026 skiller seg noe fra tidligere års mønstringer siden det nå for alvor graviterer ned mot KI både som verktøy og mer eller mindre illevarslende dystopisk tema. Det er i utgangspunktet ikke vanskelig å se grunner til å bli pessimistisk. I et større perspektiv handler det tross alt om en håndfull rikinger som i løpet av et par år vil ha tømt planeten for vann, og en fremtid hvor folk flest er internert i høysikkerhetsfengsel. På den andre siden, det er artig med alle disse ekstra kroppsdelene og muligheten for å simulere BDSM med kjendiser. Spørsmålet er vel om det helt er artig.

Det er ellers helt etter etablerte mønstre at ny teknologi skremmer vettet av folk som ikke er tenåringer lenger. Det fantes en tid med restriksjoner for hvor mange VHS-filmer man kunne leie per uke – omtrent samtidig som David Cronenbergs i ettertid åpenbart profetiske Videodrome (1983), med sin catchfrase «Long live the new flesh». Vel, her er vi, med et kjøtt som bestandig vil være rykende ferskt, med muligheten til å anta en hvilken som helst form. Vi er litt etter litt blitt skjøvet inn i en fullstendig simulert verden, hvor ikke noe er det det ser ut som og lokaltrafikken ikke stemmer med rutetabellen. Jeg sier ikke det er en dårlig ting, det er bare sånn det er, og at det er en påført logikk i denne utslettelsen av det vi pleide å tenke på som felles. For denne verdens sanne hersker er vi bare den syttende generasjonen tamagotchier, og demokrati åpner bestandig for terror.