Kvinne på randen
Med etterfestens traumer i kroppen strener Marthe Ramm Fortun gjennom byen uten hensyn til normer eller egen sikkerhet.
Med etterfestens traumer i kroppen strener Marthe Ramm Fortun gjennom byen uten hensyn til normer eller egen sikkerhet.
Vissa av Mary Ellen Marks bilder är rätt problematiska.
Rachel Harrisons skulpturer er slaver av begjæret sitt. Som deg.
Nitjas gamingutstilling nøyer seg med fattige imitasjoner av mediet den vil undersøke.
Alexander Basils självporträtt på Nevven i Göteborg är lika mångfacetterade som en låt av ABBA.
Cao Feis udstilling på Charlottenborg er lidt for tung at være i, men trods alt et besøg værd.
Hennes nya bok ger en värdefull lektion i kärlekens betydelse för konstruktionen av rashierarkier.
Victor Lind aktiverer deg som medmenneske i så høy grad at det er vanskelig å være betrakter.
To Jon Rafman-udstillinger i Berlin tyder på, at post-internet-kunstens amoralitet er på vej tilbage. Eller at de unge er trætte af identitetspolitik.
Maya Eizin Öijer och Andréhn-Schiptjenko firar trettio år tillsammans med en utställning om döden.
Michael O’Donnells utstilling på Oslo Kunstforening blir sittende fast i ryggraden.
Kodes ellers prisverdige utstilling med skeiv kunst skjemmes av prosjektets kortsiktighet.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.