Åter till gläntan
Wanås satsning på välbefinnande är en frisk fläkt, men kan inte ersätta bra skulptur.
Wanås satsning på välbefinnande är en frisk fläkt, men kan inte ersätta bra skulptur.
Mennesket er en nationalromantisk fjollenisse som ikke forstår sine omgivelser i Jan Freuchens udstilling på Høyersten Contemporary i Bergen.
Til krebs, kirsebær eller salmebøger. Sophienholms kurveudstilling puster nyt liv i forestillinger om til brug og til pynt.
Markus Öhrn gör något storartat.
Taryn Simon har fyldt Cisternerne med 20 klagesangeres flotte stemmer, men den storslåede sørgmodighed er svær at mærke.
Henie Onstad Kunstsenters utstilling om Atlanterhavet overlater ingenting til tilfeldighetene.
Øyvind Sørfjordmos malerier på Galleri Brandstrup i Oslo er en håndfull å se på.
Udstilling på Arken er velproduceret vold mod sanserne. Det føles som manipulation.
Mikael Øye Hegnar gir hverdagen og nået en historisk patina på Kunstnerforbundet.
Gabriel Alonso og Nikhil Vettukattil viser at de sosiale rommene rundt kunsten kan gi vel så mye som objektene.
Hvad afgangsudstillingen fra Det Jyske Kunstakademi mangler i antal kunstnere, vinder den i kunstnerisk spændvidde og personligt udtryk.
Et søkelys på det nære og utsatte er egentlig rettet mot større forhold i masterutstillingen til Kunstakademiet i Bergen.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.