I et intervju i Kunstkritikk 27. mai forsvarer direktør ved Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal, museets valg om å stille ut et verk av den avdøde israelske tekstilkunstneren Noa Eshkol. Tidspunktet for utstillingen av verket tolkes av oss og flere vi har snakket med som en klar støtte til Israel.
Røynesdal trekker frem at museet også har hatt besøk av vår verkstedserie Tatreez & te, en forelesningsserie om palestinsk broderikunst («tatreez»). Hun nevner dette for å vise at museet også lar palestinske stemmer slippe til. Vi som arrangerer Tatreez & te reagerer på måten Nasjonalmuseet bruker våre besøk for å legitimere fraværet av palestinsk kunst på museet. Våre verksteder på museet kan dessverre ikke veie opp for de overordnede valgene Nasjonalmuseet har tatt og blitt rettmessig kritisert for de to siste årene. Kritikken har blant annet pekt på mangelen på synlig solidaritet med det palestinske folket og et slående fravær av palestinsk kunst i museets utstillinger. Museet har vist til et ønske om nøytralitet.
Noe av det vi alltid adresserer i våre foredrag er at Nasjonalmuseet eier en unik gammel palestinsk bunad («thobe») som ble gitt dem i gave fra Thaulow-familien i 1907. Både vi og andre har flere ganger kritisert at museet aldri har stilt ut den palestinske thoben. Vi opplever at museet i praksis nekter oss tilgang til vår egen kulturarv i en periode preget av sorg og smerte. Vi har familie og venner som er drept på Gazastripen, som er gisler i israelske fengsler og som nå nektes mat og vann. I lys av disse grusomhetene fremstår det noe absurd at det ikke er mulig å stille ut thoben. Enda mer påfallende blir den selverklærte nøytraliteten til museet når de stiller ut det politiske verket av Eshkol i samme periode.
På vårt eget initiativ startet vi i februar 2024 å holde verksteder og foredrag om tatreez. Tatreez kom i 2021 på UNESCOS verdensarvliste over immateriell kulturarv, på lik linje med norske bunadstradisjoner. Foredragene omhandler også vår egen familiehistorie, dehumaniseringen av palestinere, kolonialisering og det pågående folkemordet. Våre arrangementer har vært svært populære og har nok truffet et stort behov hos publikum, både hos de med og uten palestinsk tilknytting. Vi forventer imidlertid at museet gjør langt mer enn å gi oss dette rommet. At museumsdirektøren nå viser interesse for våre enkeltstående arrangementer for å stilne berettiget kritikk er ikke noe vi ønsker å bidra til.
Å gi publikum tilgang til den palestinske thoben og la dem bli kjent med annen palestinsk kunst, er lite å be om i en tid hvor palestinsk kulturarv bombes og palestinere dehumaniseres. Vi ber derfor om at museet utstiller den palestinske thoben og viser publikum verk av palestinske kunstnere snarest. Det vil bety mye for oss i mørke tider.
Leila Restan og Gada Azam er tatreezformidlere og samfunnsvitere.
