Mens turistene inntar Oslo S, problematiserer Sara Eliassen turistnæringens gjeld til propagandafilmer fra 1930-tallet.
Arrangementet Radical Hospitality på Black Box teater presenterte kompliserte idéer om sosialt fellesskap, dessverre uten å virkeliggjøre dem.
Det var som om noen hadde kastet en stein for 132 år siden som endelig traff meg i bakhodet.
Årets avgangsutstilling i Bergen byr på både satirisk overskudd og eksistensiell jamring, men også en natur som truer med å overdøve hele dette menneskelige spetakkelet.
Kortfilmen Paara av Goutam Ghosh og Jason Havneraas markedsføres som en fortelling om en trollmann, men det som bærer historien er visualiseringer av minnet.
I en utstilling om Beirut viser Lucien Samaha festbilder fra World Trade Center fra New York. De er tatt uker før tårnene ble lagt i grus, og relasjonen mellom øst og vest ble endret for alltid.
– Dette henger ikke på greip når det sees i forhold til den prekære underfinansieringen av kunstnerne og de uavhengige visningsstedene, sier leder i Unge Kunstneres Samfund, Ruben Steinum.
Kunstmessen Art Basel søker tre internasjonale byer til et globalt samarbeidsprogram. Et spleiselag mellom private og offentlige aktører jobber for å få prosjektet til Oslo.
Stemningen på Landmark før Bergen Assemblys kunstneriske råd skulle uttale seg, var forventningsfull. Men etter den to timer lange seansen var jeg usikker på om jeg hadde blitt noe klokere.
I utstillingen Here be dragons spør Ayatgali Tuleubek hvorvidt det er mulig å kolonisere et område uten å oppsøke det fysisk.
Allerede før åpningen av Hen – Flytende kjønn kranglet Haugar Vestfold Kunstmuseum med en kunstner om forståelsen av temaet. Utstillingen er heller ikke enig med seg selv.
På Estetisk seminar i Oslo beskrev filosofen Michael Marder hvordan planter kan fortolke sanseinntrykk og fatte komplekse beslutninger. De kan med andre ord tenke uten en hjerne.
Gubbig men sympatisk utställning om vad som gått förlorat i stadsbilden.
Hvem er villige til å betale det profesjonelle tidsskrifter koster? Det er det sentrale spørsmålet når tidsskriftet Vinduet nå overdras til konkurrenten Vagant.
Danh Vo laver suppekøkken og pepper sine værker med spiselige svampe. Lokalt forankret verdenskunst, men også lige lovligt favnende.
Havene stiger og SUPERFLEX’s redningsark er ej blot til mennesker. Men lastet med menneskeprodukter og kapitalismekritik – klædt ud som kapitalisme.
