Sille Storihles film Open Call er en litt for lang vits om hvor vanskelig det er å lage offentlig kunst.
Between Rivers på Astrup Fearnley Museet er en i overkant steril utstilling om forholdet mellom mennesker og elver.
Sverre Wyllers retrospektiv på Haugar i Tønsberg tar bare unntaksvise avstikkere fra dialogen med den nære kunsthistorien.
– Vi ønsker at vårt institusjonelle apparat skal komme flere til gode, sier daglig leder Miriam Wistreich.
Lyden av østers og eget kriseteam for behandling av økosorg står på programmet når Oslofjordtriennalen åpner denne helgen.
Pearla Pigaos interaktive tekstiler på Kunstnernes Hus inspirerer mer til avkobling enn deltakelse.
Allerede med åpningsutstillingen melder Kristiansands nye museum Kunstsilo seg ut av kunstverdenen de ønsker å være et kraftsentrum i.
Lesia Vasylchenko legger gårsdagens storslagne teknodrømmer i grus på Sandefjord Kunstforening.
Oslo Kunstforenings utstilling med Aase Gulbrandsen gjør litt for mye ut av det sørgelige faktum at kunstneren er død.
En rekke nordiske kunstnere og kulturarbeidere har signert. Men Moderna Museet, som står bak årets nordiske paviljong, vil ikke jobbe for ekskludering.
Kvalitetstid er hverken moro for barn eller voksne i Daisuke Kosugis nye film på Kunstnernes Hus.
Mikkel McAlindens forsiktig manipulerte landskapsbilder får det til å gå trill rundt for blikket.
Tiden stoppet endelig opp og la seg i perfekte smørdeigsfolder under en av kritiker Maria Mosengs største kunstopplevelser i år.
I Bjarne Melgaard og Bjørn Kristian Hilbergs utstilling er hemningsløst forbruk en måte å konstant gjenoppfinne seg selv på.
Et blåt væsen med hængeører og røde øjne forførte Kunstkritikks Helle Fagralid.
Albert Oehlen havde tidligt fingrene i en computer. Det førte til en gentænkning af maleriet og af selve ideen om kunst. Han er en fin rollemodel for AI-generationen.
Kunstkritikk støttes av
