Kritisk til Art Basel-prosjekt i Oslo

– Dette henger ikke på greip når det sees i forhold til den prekære underfinansieringen av kunstnerne og de uavhengige visningsstedene, sier leder i Unge Kunstneres Samfund, Ruben Steinum.

Art Basel Cities House, Buenos Aires. Foto: Mani Gatto. Gjengitt med tillatelse fra Art Basel.

En gruppe ledere fra kunstfeltet med Ina Johannesen fra Ekebergparken, Tone Hansen fra Henie Onstad Kunstsenter og Katya García-Antón fra Office for Contemporary Art Norway i spissen, jobber for å få Art Basels nye internasjonale satsning Art Basel Cities til Oslo. Et forprosjekt til en prislapp på 3,4 millioner kroner er allerede finansiert og venter nå på godkjenning i Sveits. Et fullskala prosjekt har en estimert prislapp på 185 millioner kroner over 3 år.

Prosjektet er støttet av flere titalls kunstinstitusjoner og gallerier fra Oslo-området, men kunstnerorganisasjonene er fraværende på listen over private og offentlige bidragsytere.

Ruben Steinum, styreleder for Unge Kunstneres Samfund. Foto: Niklas Lello.

Ruben Steinum, styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS) stiller seg spørrende til forprosjektet som Art Basel nå skal utføre på vegne av kunstlivet i Oslo:

– Oslo har blitt kartlagt og undersøkt grundig av feltet selv og behovene er veldokumenterte. Det er et enormt behov for atelier, produksjonslokaler og lokaler til visning, i tillegg må kommunen ta grep for å bedre finansieringen av de små, mellomstore og selvorganiserte visningsstedene. Dette er hjertet i kunstbyen Oslo, og det er her feltet har behov, skriver Steinum i en e-post til Kunstkritikk.

Steinum mener det er uklart hvordan Art Basel vil kunne bidra til å løse de prekære behovene i Oslo.

– Hvem tar regningen når det samtidig skal åpnes et nytt Nasjonalmuseet, et nytt Munchmuseet og en ny biennale i Oslo? For meg henger ikke dette på greip, når det sees i forhold til den prekære underfinansiering av nettopp kunstnerne og de uavhengige visningsstedene, sier Steinum til Kunstkritikk.

NBK ikke informert

Styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK), Hilde Tørdal, forteller at hun ikke kjente til dette prosjektet før Kunstkritikk tok kontakt. Hun er positiv til at flere solide norske aktører har gått sammen om et stort og ambisiøst prosjekt. Samtidig etterlyser hun en tydeligere organisering av arbeidet.

Hilde Tørdal, styreleder for Norske Billedkunstnere. Foto: NBK.

– For et prosjekt i denne størrelsesordenen savner jeg umiddelbart en aktør i førersetet med et nasjonalt mandat og at prosjektet blir bredt forankret i hele kunstfeltet, skriver Tørdal i en e-post til Kunstkritikk.

Tørdal sammenligner Art Basel Cities med Bokmessen i Frankfurt, der Norge skal være gjesteland i 2019. Deltakelsen på bokmessen er budsjettert til 52 millioner kroner. Arbeidet ledes av NORLA, tilsvarende OCA på litteraturfeltet, og en dedikert prosjektgruppe. Etter et langt og intensivt lobby- og informasjonsarbeid mot bokbransjen, forfatterne, litteraturfeltet og myndighetene, har satsningen fått bred støtte og oppslutning, i tillegg til 30 millioner kroner i støtte fra Kultur- og Utenriksdepartementene.

– Jeg tror dette er måten å gjøre det på, for en så storstilt satsing på eksport av norsk kunst og kultur. For å lykkes trengs det en nasjonal aktør i førersetet. I sitt mandat er det OCA som har det i Norge, som skal sitte på kunnskapen om den norske kunstscenen og dermed ha legitimitet til å lede et slikt prosjekt og være Art Basel Cities’ samarbeidspartner og kontakt i Norge. Det fordrer et samarbeid som favner aktører fra hele landet, hvis det skal forsvares å bruke så mye av fellesskapets midler på en slik satsing, selv om det utløser privat finansiering. Det må komme klarere fram hva kunstnerne kan få ut av dette rent konkret og hvem som får mulighet til å delta eller bidra inn. Veldig mange spørsmål melder seg. Det er vanskelig å ha tillit til en så løst sammensatt arbeidsgruppe, hvor de formelle organisatoriske strukturene mangler og det er uklart hvem som sitter med ansvaret og hvor man kan henvende seg, avslutter Tørdal.

Regionalt satellittprogram

Aktørene som finansierer forprosjektet til Art Basel holder hovedsakelig til i Oslo-området. I tillegg er Kristiansand og Bergen lovet satellittprogram. Innholdet i disse programmene, omfanget og hvordan byene skal delta, er foreløpig ikke klart. KODE Kunstmuseer i Bergen har bevilget 10.000 kroner til forprosjektet.

– Det er et lite, men symbolsk viktig beløp, sier direktør Petter Snare til Kunstkritikk. Han mener Art Basel Cities vil være en viktig begivenhet for norsk kunstliv, selv om hovedaktiviteten vil være i Oslo.

Petter Snare, direktør for KODE. Foto: Dag Fosse.

– Vi tror dette vil være en styrke også for resten av landet, ved å etablere satellitter og være i dialog med internasjonalt besøkende som kan få møte flere deler av landet. Vi ønsker å være med for å tilrettelegge for dette. Samtidig vil store deler av midlene kanaliseres tilbake til kunstfeltet. Dette er viktig for KODE og kunstfeltet i Bergen, skriver Snare.

På oppfordring fra Sørlandet Kunstmuseum har Kristiansand kommune bevilget 50.000 kr. Direktør ved SKMU, Reidar Fuglestad, understreker at satellitt-aspektet må utredes i forprosjektet.

– Men det å trekke aksene ut til andre aktører har inspirert oss til å være med inn i det store nettverket som er etablert rundt Art Basel Cities, sier han til Kunstkritikk.

Geir Haraldseth, kurator og direktør ved Rogaland Kunstsenter, er ikke med å finansiere forprosjektet, men er positivt innstilt til å utvikle den kommersielle scenen i Norge.

– Men prislappen høres noe drøy ut, og jeg tenker dette er enda en inntektsmulighet for et konsern som Art Basel. Situasjonen for messene endrer seg og noen gallerier gjør færre eller ingen messer, som Team i New York. Dette gjør at Art Basel må finne nytt beite. Byer og regioner med midler er sikkert attraktiv mark for Art Basel, sier Haraldseth til Kunstkritikk.

Leserinnlegg