Off-Veneziabiennalen med Office for Contemporary Anarchy og Stiftelsen 3,14

I forbindelse med åpningen av Veneziabiennalen 2009 popper det opp arrangementer som på ulikt vis fungerer kritisk & humoristisk kommenterende i forhold til den store kunstmønstringen.

I forbindelse med åpningen av Veneziabiennalen 2009 popper det opp arrangementer som på ulikt vis fungerer kritisk & humoristisk kommenterende i forhold til den store kunstmønstringen.

På Podium i Oslo, onsdag 3. juni (samme dag som Veneziabiennalen 2009 åpnet for pressen), arrangerte OCA, Office for Contemporary Anarchy (ikke helt å forveksle med OCA, Office for Contemporary Art Norway), med kunstneren Thomas Kvam i spissen, et «professional preview» på «The Living Dead (A Celebration of Collecting Art as the Esperanto of Globalisation)». Betegnelsen «preview» til tross – for de av oss som ikke var der på onsdag er det visst for sent å dukke opp nå, vi må åpenbart pent nøye oss med fotodokumentasjonen: «Public opening: never», som det kunngjøres på nettsiden til OCA, Office for Contemporary Anarchy (som har visse likhetstrekk med, men samtidig er slående forskjellig fra denne nettsiden til OCA, Office for Contemporary Art Norway). Et arrangement for de innvidde, med andre ord:

Private party for the losers and hobos from the Nordic Dubais Venice Pavillion at Podium. Remember strict dresscode and hardcore mingling while DJ Trond Reinholdtsen gives us italian-flavored grooves inducing the psychogeography of Venice. The avantgarde of Scandinavian lounge aestethics, IKEA, gives us a transnational interscandinavian globalised art event. As a celebration of the living dead left behind in the collectors storage space.

Også i Bergen tematiseres innenfor/utenfor-problematikken, men med en litt annen vinkling. Stiftelsen 3,14 viser fra i dag av Jacques Charliers prosjekt 100 sexes d’artistes, visstnok «sensurert og refusert av Veneziabiennalen 2009», som plakater rundt omkring i byen. Samme prosjekt vil bli vist i en rekke andre europeiske byer – i Anwerpen, Beograd, Linz, Luxembourg, Metz og Namur – og dessuten vil det dukke opp «uoffisielt på en skute til kais i Venezia». Kunstprosjektet består av 100 plakater der 100 mannlige kunstneres kjønnsorgan er karikert på en humoristisk og leken måte – i form av en kunsthistorisk «eksamen.»
Mer informasjon på nettsiden www.jacquescharlier-venise2009.be/caricatures.

Fra Jacques Charlier, 100 sexes d’artistes

Comments