Harmlöst queer
Conny Karlsson Lundgrens utställning på Bonniers konsthall fastnar i duktighetsträsket.
Conny Karlsson Lundgrens utställning på Bonniers konsthall fastnar i duktighetsträsket.
Kvalitetstid er hverken moro for barn eller voksne i Daisuke Kosugis nye film på Kunstnernes Hus.
Hennes selfie-gobelänger är rätt kul trots allt.
Yael Bartana blander fiktion og virkelighed på en bevidst manipulerende måde. Så hvorfor gør kunsthallen så lidt for at kvalificere publikums oplevelser?
Damir Avdagić tegner et urovekkende bilde av hvordan vi alle er formet av erfaringer som ikke er våre egne.
I Lund får publiken kryssa mellan gravarna i en sylvass presentation av Tjetjenien-födde Aslan Goisum.
Hanan Benammars første større soloutstilling holder opp et lite flatterende speil for den norske offentligheten.
Wisam Al-Samad sanseliggjør ideen om menneskers delte betingelser.
Berlinde De Bruyckere ger Stockholmspubliken en lektion i ödmjukhet.
Mathias Toubro genopliver ånden fra Café Krasnapolsky og prikker til nostalgien efter det, man aldrig selv nåede at opleve.
Pakten mellom folk og landskap er bare et kort blaff over jordplatenes langsomme drift i Michelle Deignans utstilling på Tromsø Kunstforening.
Från instagramkändis till konstsuccé. Trude Vikens bilder längtar efter vår uppmärksamhet och omsorg.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.