I dag må kulturminister Anniken Huitfeldt begrunne flyttingen av Nasjonalmuseet overfor Stortinget. Løsningen ligger i dagen: Bygg Nasjonalmuseets sentrale enhet på Vestbanen og behold Arkitekturmuseet og Nasjonalgalleriet som satellitter. La Kunstindustrimuseet fare. Hold muligheten åpen for at det kan komme flere satellitter i framtiden. [Denne artikkelen ble først publisert under tittelen «Huitfeldts utfordringer (1) den 21. oktober 2009]
Kunst og teknologi fikk et prøverørsbarn sammen, og nå har det vokst seg sterkt. Det ble publikum vitne til under Norges eneste biennale for kunst og teknologi: Meta.Morf 2010 i Trondheim.
Når T.J. Clark i disse dager gjester OCA i Oslo for bl.a. å holde to forelesninger med utgangspunkt i Picasso, er det en begivenhet. Clark har vært en sentral skikkelse innen kunsthistoriefaget helt siden 1970-årene og er i dag en av de mest vitale og interessante fortolkerne av den moderne kunsten fra omkring 1800 og opp til våre dager.
Er nasjonalmuseets store satsning på å vise kunst fra samlingen laget av kvinnelige kunstnere et tiltak man skal elske eller hate? Seminaret On Feminisms in the Art World, arrangert av Nasjonalmuseet i forbindelse med de to utstillingene under banneret «Kvinner som beveger kunsten,» åpner opp for diskusjon rundt feminisme og kvinnelige kunstnere, men gjør det utstillingene noe bedre?
Med dagens budsjett fra kulturminister Anniken Huitfeldt er tidsskriftet Kunstkritikk tilbake til start, dvs. tilbake i hendene på Norsk Kulturråd. Dermed er stabilitet byttet ut med ny usikkerhet men også nye utviklingsmuligheter for Kunstkritikk, som får følge av blant andre UKS og Fotogalleriet i overføringen av budsjettmidler fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd.
Det er ikke godt å si om den forsmådde elskeren i Stian Ådlandsviks og Lutz-Rainer Müllers prosjekt You Only Tell Me You Love Me When You’re Drunk er arkitekten eller kunstneren – men tittelen ber om å bli tolket som en kommentar til forholdet mellom de to institusjonene.
I kveld sender NRK TV tredje episode av Nasjonalgalleriet, det nye programmet der samtidskunsten blir behandlet som en del av en «visuell kultur». Ambisiøs kultursatsning? Snarere et anti-intellektuelt, populistisk underholdningsprogram, etter de to første sendingene å dømme.
I morgen, fredag den 24. september 2010, holder professor Mark B. N. Hansen fra Duke University i North Carolina årets Forart-foredrag på Universitetet i Oslo. Hinsides skismaet mellem krop og virtualitet, som den humanistiske tradition anfører, adresserer Hansen en mixed virkelighed, hvor menneske og computer er flettet ind i hinanden i kredsløb af gensidig påvirkning.
Gallerihelgens høydepunkt i København så på forhånd ut til å bli lørdagens paneldebatt med direktørene for de to viktigste kunsthallene i regionen. De to har svært forskjellig bakgrunn. Jacob Fabricius er en ledende skikkelse innen såkalt «independent curating» i Norden de siste ti årene. Nå er han direktør for Malmö Konsthall og kan vise til den unike kombinasjonen av nyskapende utstillingsprosjekter og fantastiske publikumstall.
Den polske kunstneren Goshka Macuga er gjest hos Office for Contemporary Art Norway (OCA) og arbeider i disse dager i Edvard Munchs aterlier på Ekely. I den anledning arrangerte OCA en samtale mellom Macuga og kurator Juan A. Gaitán sist onsdag. Men i stedet for å speile et kunstnerskap som er både interessant og aktuelt ga samtalen dessverre inntrykk av å ikke ta tilskuerne på alvor.
I går, torsdag 27. mai, begynte en ny runde med demonstrasjoner på Middlesex: sit-ins, appeller osv. Rapportene går ut på at politiet foreløpig ser på. Men hvem skulle egentlig tro at en varslet nedleggelse av et filosofiprogram på et universitet i London kunne vekke voldsomme reaksjoner, ikke bare i Storbritannia, men i akademiske miljøer over hele verden? Og hvorfor er saken faktisk både relevant og viktig for oss, også i Norge?
I dag bringer Kunstkritikk anmeldelser av kunstakademienes avgangsutstillinger i Oslo, Trondheim og Tromsø. Tdiligere har vi publisert en anmeldelse av utstillingen i Bergen og senere kommer også anmeldelser av utstillingene i Stockholm og København. Årets avgangsutstillinger markerer i beste fall slutten på den administrative bølgen innen kunstutdannelsen.
Med stort overskudd gjør Beatriz Gonzáles maktens dekadanse og fatale konsekvenser til råmateriale.
ARoS Museum har investeret i en gigantisk oplevelsesmaskine af James Turrell. Skabt til fordybelse, men en grotesk akustik stjæler showet.
Ett evenemang i Vilnius inledde nästa års Baltiska triennal och underströk skillnaden mellan att vara invaderad av kriget och att hålla det på avstånd.
Hobbykunstneren har indtaget tv-programmer, museer og publikums hjerter. Men som figur er han reaktionær og potentielt skadelig for kunstneres rettigheder.
