– Hvordan jeg enn snur meg eller prøver å lure meg unna, så ender enhver handling opp som et litterært grep, som fører handlingen fremover. Dette er forbannelsen i praksis.
Hos Faldbakken koker alt egentlig ned til et ønske om det felles beste, gjennom et pågående lystmord på konsensus.
Mike Kelley (1954 – 2012) returnerte fra helvete med djevelens brennende ild som små kakelys i øynene.
Bruce High Quality Foundation har tidligere gjort genialt presise og sylskarpt kritiske intervensjoner. Men på UKS virker det ikke helt som det skal.
Som besøkende i den dunkle utstillingen Size Matters i Bergen Kunstmuseum blir man både observant og forsiktig, omtrent som når man har forvirret seg inn i et spøkelseshus.
Vil 22.07.11 utvikle seg til en egen sjanger, på linje med 11.09.01?
Fin Serck-Hansens utstilling på Henie Onstad Kunsenter får Tommy Olsson til å føle seg som en gammel mann som heller vil røyke pipe og se bildene i en bok.
Utstillingen Pica Pica på Entrée i Bergen graviterer mot dette ene: jord. Du kan rulle deg i det, gni det inn, spise det, og før eller siden vil du rett og slett bli en del av det.
Jeg tviler på at Lutz-Rainer Müller og Stian Ådlandsvik har slått ut mellometasjen og latt taket falle ned over første etasje bare for å si oss noe om skulpturens plass ved overgangen til et nytt tiår – selv om de jo faktiskt gjør også det.
På 3,14 pirkes det uopphørlig også i det andre stigmaet, etter kjønnet, som man har å forholde seg til i denne kompliserte virkeligheten; den kultur man vokser opp i.
Få ting er så overdrevne som Bergen i pent vær. Og det er i denne litt bakrusrammede vestlandsmetropolen denne historien tar sin begynnelse. Eller, hallo, begynnelse? Det finnes jo hverken begynnelse eller slutt – alt skjer jo samtidig.
Knut Åsdams festspillutstilling beskriver på den ene siden friksjon mellom mennesker, på den andre siden det helt uproblematiske fraværet av overordnet mening.
Magt- og afmagtsdiskussionerne går lige til kanten på Det Fynske Kunstakademis afgangsudstilling.
Masterutstillingen til Kunstakademiet i Trondheim er sylskarp, men ville stått seg sterkere i et temperert rom med hvite vegger.
Skulptur av Yinka Shonibare avdukes i Ekebergparken under åpningen av Oslo Art Weekend denne uken.
Hvilke kollektive minder bevarer vi, og hvilke lader vi forsvinde i glemslen? I dette grumsede rum opererer gruppen coyote.
