Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
Det er lov å le i møte med den norske kunsthøsten. Men du skal samtidig være obs på fremtiden og hvordan ny teknologi påvirker deg.
Ingerid Kuiters’ utstilling på Femtensesse snakker om gleden ved å gi noe tilbake til erfaringen.
Åpningsutstillingen på Nasjonalmuseet iler til for å bekrefte museets nye inkluderende image. Resultatet er institusjonens hodepine i krystallisert form.
Uffe Isolottos morbide blockbuster av en utstilling i Den danske paviljongen handler først og fremst om en lengsel etter feedback.
Surrealismens gjenkomst i samtidskunsten, med årets Veneziabiennale som aktuelt eksempel, reiser et dilemma: skal moralen fortsatt rette seg etter driftene?
Hannah Ryggen Triennalens tredje utgave gir anledning til å tenke over samfunnets tekniske begrunnelse.
Mari Slaattelids malerier på Kristiansand Kunsthall slipper utsiden inn.
AICA oppfordrer Europakommisjonen til å sette en stopper for polske myndigheters forfølgelse av avvikende stemmer og minoriteter.
Improvisasjon, undervannsprotester, transnasjonal solidaritet og lekkert, historisk forankret maleri – gleden er tilbake i det norske kunstfeltet.
Legg i ovnen! Kunstkritikks norske redaktør Stian Gabrielsen avslører hvilke tre utstillinger han satte størst pris på i året som gikk.
Germain Ngomas voksforgylte arbeider på Tenthaus i Oslo er verken objekt eller bilde, men noe tredje.
Munchmuseets åpningsutstilling med Tracey Emin og Edvard Munch er et melodrama om subjektet som ikke har mer å gi, men gir likevel.
Julia Selin når oanade höjder på nytt galleri i Malmö.
Siden 2019 har vævere arbejdet på de gobeliner af Bjørn Nørgaard, Tal R, Kirstine Roepstorff og Alexander Tovborg, som i dag blev offentliggjort i Paris.
Kollektivet YEARS’ udstilling er frustrerende, som et konsolspil uden regler. Ond og god på samme tid.
– Det er en ukultur å arrangere noe uten at vi har midlene til å gjøre det ordentlig, sier daglig leder, Karen Rosness.
Kunstkritikk støttes av
