Ytringsfriheten truet i Polen

AICA oppfordrer Europakommisjonen til å sette en stopper for polske myndigheters forfølgelse av avvikende stemmer og minoriteter.

I mars 2020 bar elleve kunstnere med seg et fjorten meter langt brev med slagordet «Å leve ikke å dø» fra hovedpostkontoret i Warsawa til underhuset i det polske parlamentet. (Skjermbilde fra video på Youtube.)

Torsdag 2. februar sendte AICA (The International Association of Art Critics) ut et opprop der de beskylder polske myndigheter for angrep på ytringsfriheten gjennom sensur av kunstnere og oppfordrer Europakommisjonen til å handle. Flere av tilfellene er beskrevet i en rapport fra AICA Polen. Rafael Cardoso, leder for organisasjonens komité for sensur og ytringsfrihet, mener tilfellene vitner om et mønster av misbruk.

– [Europakommisjonen] har overveid å innføre sanksjoner mot Polen en tid allerede på grunn av innblanding i domstolene. Formålet vårt er å varsle om at også ytringsfriheten er truet, sier han til Kunstkritikk.

Ifølge AICA har angrepene i mange av tilfellene vært begrunnet med at kunstverk sårer religiøse følelser eller utviser manglende respekt for nasjonale symboler og at de i sum representerer et politisk motivert angrep på kunstneres ytringsfrihet. «Det vi er vitne til er en systematisk forfølgelse av avvikende stemmer og minoritetsperspektiver under dekke av patriotisme, religion og familieverdier», står det i oppropet.

Vedlagt pressemeldingen er en liste samlet av AICA-medlem Dorota Jarecka og styremedlem i AICA Małgorzata Kaźmierczak med 27 av det de anser som de mest graverende tilfellene av politisk motivert sensur av kunst i Polen fra de siste fem årene. Blant de senere av disse er Nasjonalmuseets direktør Łukasz Gawełs kansellering av en utstilling dedikert til Dante Alighieri som har vært under forberedelse i tre år og skulle åpne i februar 2022. Kanselleringen innebar avlysning av låneavtaler med en rekke museer i Polen og internasjonalt. Pandemien ble oppgitt som offisiell begrunnelse, men AICAs rapport hevder at den egentlige årsaken var den planlagte inkluderingen i utstillingen av en flyktningbåt fra Lampedusa.

I juli 2021 konfiskerte polsk politi en kollasj av kunstneren Beata Śliwińska (Barrakuz), som hang i en pizzarestaurant i Wroclaw, der en naken kvinne fra et av maleriene til Amedeo Modigliani var plassert oppå et bilde av jomfru Maria. Dominica Kulczyńska, en kunstner som lager keramiske anheng med figurer som ligner jomfru Maria eller kvinnelige kjønnsorgan, kan få opp til to års fengsel etter at hun ble tiltalt av Statsadvokatens kontor i Warszawa for å ha såret religiøse følelser i januar 2020. I mars i fjor sparket Kulturdepartementet direktøren for det Nasjonale filmarkivet på grunn av to dokumentarer om henholdsvis produksjonen av vibratorer (The Vibrant Village av Weronika Jurkiewicz) og vold mot kvinner (You Have No Distance av Karina Paciorkowska).

Også kritikk av myndighetenes håndtering av pandemien har det blitt slått ned på. I mars 2020 bar elleve kunstnere med seg et fjorten meter langt brev med slagordet «Å leve ikke å dø» fra hovedpostkontoret i Warsawa til underhuset i det polske parlamentet. Aksjonen var en protest mot innføringen av valg via post under pandemien, som de mente innebar en uforsvarlig smitterisiko og satte samfunnet i fare. Kunstnerne brøt ingen forskrifter – de holdt to meters avstand og brukte munnbind – men ble likevel idømt bøter. Etter en innsamlingsaksjon og mye medieoppmerksomhet, ble bøtene trukket tilbake.

 AICA mener det konservative og nasjonalistiske polske regjeringspartiet, Partiet for lov og rettferdighet, ved å bidra til å skape og opprettholde denne sensurkulturen, bryter EUs pakt om grunnleggende rettigheter som garanterer EU-borgere ytringsfrihet.

– Vi oppfordrer Europakommisjonen til å gjøre alt som står i deres makt. Som en organisasjon som representerer sivilsamfunnet, føler det er vår plikt å gi informasjon og øve press, sier Cardoso.

Rafael Cardoso, leder for AICAs komité for sensur og ytringsfrihet. Foto: Patricia Breves.