Stian Gabrielsen er kritiker og norsk redaktør for Kunstkritikk, bosatt i Oslo.
Stian Gabrielsen is a critic and the Norwegian editor of Kunstkritikk, based in Oslo.
Med en bisarr kavalkade av teatral selvplaging, bravada, dårlig tilslørt innuendo og barnefrieri ble Paul McCarthys skulptur Santa avduket i Oslo.
Utstillingen Let the River Flow på Office for Contemporary Art Norway lokker frem den dekoloniserte insitusjonens paradokser.
Det går hardt ut over nesa til Woody Allen i Natalie Price Hafslunds BDSM-sydende utstilling Clean Criminal på Unge Kunstneres Samfund.
Aleksi Wildhagen og Patrick Entians The Artist & Co på Kunstnerforbundet er en utstilling med burger-dressing på haka.
Med sine justerbare våtromsgardiner i lateks på VI, VII i Oslo, gjør Eva LeWitt tilpasning til en kunstnerisk dyd.
Når Mari Slaattelid nå dukker opp på Standard (Oslo), bekrefter det galleriets gradvise identitetsskifte fra nykonseptuell bastion til et hjem for sensuelt maleri.
I Oddvar I.N. Darens utstilling på Kunsthall Trondheim kan kunsten knapt skilles fra omgivelsene.
Kjell Erik Killi-Olsen står bak noen av de mer bisarre bidragene til den norske samtidskunsten og er tidvis vanskelig å ta alvorlig. Han er best når han ikke forsøker.
I Lizzie Fitch og Ryan Trecartins utstilling på Astrup Fearnley-museet er skulpturhagen en parallell til gamerens hedonistiske tumleplass.
Bjarne Melgaards A House to Die In tar maleriets fullmakter til arkitekturen og reiser slik et monument over en verden som bøyer seg etter det individuelle begjæret.
Tidligere finansanalytiker, kunstner og nå kulturforsker Peter Booth mener at de siste tiårenes utvikling i finanssektoren vil ha innvirkning på kunstens rolle i fremtiden.
Vevnaden handler alltid om arbeidet, selv når den strekkes ut og trevles opp til endeløse lengder som i Aurora Passeros utstilling Silvery Actions på Vigeland-museet.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.
Sara-Vide Ericsons hittills största utställning skildrar en mörk värld där människa, djur och omgivning flyter ihop – och något nytt och oroande tar form.
