Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
Deler av det norske kunstlivet reiser seg etter strabasene og møter høsten som om ingenting var skjedd. Men ikke alle er ferdige med rekonvalesensen.
Årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Oslo svermer ikke for kunstneren som unntaksfigur.
Dag Erik Elgins kopierende maleri nekter å paradere livet som økonomisk ressurs.
Per Gunnar Eeg-Tverbakk fratrer stillingen som kurator for Oslobiennalen.
– Alle bidrar solidarisk for å begrense spredningen av koronaviruset, da må den samme solidaritet vises de som mister inntekten, sier Ruben Steinum, styreleder i Norske billedkunstnere.
Vekk med det gamle, kunne vært mottoet for den norske kunstvåren, hva enten det dreier seg om utskiftningen av bygninger og direktører eller eksperimentering med ny teknologi.
Hva var de mest minneverdige kunsthendelsene i 2019? Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen, gir sitt bud.
– Jeg trengte å finne en mer bærekraftig måte å jobbe på, forteller Anders Smebye, som er aktuell med utstillingen Kraft på 222T i Oslo.
I utstillingen Flow på Melk galleri i Oslo bruker Thora Dolven Balke fotografiet til å reise spørsmålet om menneskets betydning.
Årets norske kunsthøst setter ny rekord i antall separautstillinger med midtkarrierekunstnere og malerier som snakker med natur og arkitektur.
Heksekonferanse i Bergen og Oslo kommunes kunstsamling presentert i en rundkjøring er blant opplevelsene som stikker seg ut på det norske kunstkartet denne sommeren.
Sjablongen er en eksistensiell mer enn en økonomisk nødvendighet i Cassius Fadlabis utstilling på Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.
