Som følge av koronautbruddet holder de fleste visningssteder for samtidskunst i Norge stengt på ubestemt tid. Større og mindre kulturarrangementer er avlyst, skoler og barnehager stengt og folk oppfordres til å jobbe hjemmefra.
Torsdag forrige uke, 12. mars, kunngjorde kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja at han har bedt administrasjonen i kulturdepartementet gå gjennom ordningene de er ansvarlige for, for å få på plass rimelige løsninger for kulturfeltet i møte med de økonomiske konsekvensene av denne situasjonen.
I påvente av kulturdepartementets pakke fremsatte Norges største kunstnerorganisasjon for kunst, Creo, før helgen en rekke konkrete forslag. Norske billedkunstnere og Norsk kritikerlag fulgte opp med egne forslag, samtidig som de gjorde oppmerksom på sine medlemmers utsatte situasjon.
På en pressekonferanse på lørdag, 14. mars, uttrykte Raja forståelse for kulturabreidernes økonomiske bekymringer og sa at Kulturdepartementet jobbet med en tiltakspakke.
I formiddag, mandag 16. mars, la et samlet Storting frem første del av krisepakken sin til næringslivet. Her fremgår det at selvstendig næringsdrivende og frilansere, etter 17 dager uten inntekt, vil få dekket 80 prosent av inntekten sin fra Nav. De har i tillegg krav på sykepenger fra dag tre og omsorgspenger fra dag fire.
– Det er bra at det er kommet til enighet om en krisepakke som er rettet mot frilansere og selvstendig næringsdrivende, som dermed treffer mange kunstnere, sier Ruben Steinum, Styreleder i Norske billedkunstnere.
Han legger imidlertid til at billedkunstnere, som har en gjennomsnittelig næringsinntekt på 89.000 kr i året, er så alvorlig underbetalte at dette antakelig ikke vil være nok. Han vil derfor at hele inntekten skal inngå i beregningsgrunnlaget, inkludert inntekten fra strøjobber.
– Kunstnerne er ekstra sårbare ettersom de fra før er lavtlønnet og mangler sikkerhetsnettene ordinære arbeidstakere har. Når de blir stående uten oppdrag eller mulighet for å jobbe, i karantene eller med ansvar for hjemmeundervisning for barna sine, får det alvorlige økonomiske konsekvenser for den enkelte. Situasjonen kan raskt bli prekær for mange
Ina Hagen, styreleder i Unge Kunstneres Samfund, mener regjeringen må anerkjenne at kunstnernes arbeidssituasjon gjør at de faller utenfor hoveddelen av de statlige sosiale ordningene vi har i Norge, som er bygget opp rundt en arbeidsgiver-arbeidstaker-modell.
– Den store utfordringen kunstnernes arbeidsvirkelighet utgjør for våre standardiserte sosiale ordninger, er så definitivt ikke en nyhet. UKS og de andre fagorganisasjonene på feltet har spilt dette inn til stat og kommune i lang tid, sier hun.
På spørsmål om hva konkret de ønsker at skal gjøres, sier Hagen at UKS stiller seg bak tiltakskravene fremsatt av NBK før helgen og legger til at hun er positiv til regjeringens krisepakke for enkeltpersonsforetak og frilansere.
– De visuelle kunstnere har den laveste inntekten av alle kunstnergrupper. Når snittinntekten er lav er man ekstra sårbar. Derfor er det viktig med effektive ordninger som er lette å administrere og som trer i kraft umiddelbart.
Hagen understreker imidlertid at de visuelle kunstnernes tap ikke nødvendigvis kan måles i løpende inntekter, da mange kunstinstitusjoner legger sine utstillingsprogram for år av gangen, og den langsiktige økonomiske effekten av at gallerier og museer ikke kan holde åpent vanskelig lar seg beregne.
– Hvor mange visningsmuligheter, salg, stipender og oppdrag en kunstner går glipp av når en utstilling ikke går som planlagt er umulig å vite. På sikt må man gjøre beregninger av inntektstapet for kunstnere som tar utgangspunkt i snittinntekt.
Hagen anerkjenner Kulturrådets tiltak med ikke å kreve tilbake midler som er brukt på arrangementer som avlyses, og kulturministerens gehør for behovet for statlig dekning av arbeidsgiverperioden på 15 dager ved permittering med to dagers varsel. Hun ber likevel Kulturrådet om å vurdere om tiltakene må utvides.
– Dette berører kunstnernes tildelinger og oppdrag gjennom Kulturrådet utover den umiddelbare karantenetiden. Utvidelser av frister for søknad og rapportering vil være naturlig.
Steinum synes det er bra at en del tiltak allerede er innvilget, som de for kunstnere med oppdrag for Den kulturelle skolesekken, Kunst i offentlig rom og de som driver visningssteder med støtte fra Kulturrådet.
Både Steinum og Hagen vil ha en kompensasjonsordning for avlysninger og arbeidsstans som foretas av folkehelsehensyn. Blant annet mener de kunstnere må få utstillingsvederlag og honorarer selv om utstillinger avlyses, og tap av inntekt fra montering og undervisning må dekkes.
– UKS’ egne gallerivakter og teknikere vil lønnes for alle avtalte arbeidstimer, presiserer Hagen.
Steinum mener konkrete tiltak for kunstnerne og kulturlivet må på plass i neste tiltakspakke fra regjeringen, men at man også må være oppmerksom på at sitasjonen utvikler seg raskt og at det kan oppstå nye behov.
– Vi står nå i en situasjon hvor alle bidrar solidarisk for å begrense spredningen av corona-viruset, da må den samme solidaritet vises de som mister inntekten.
NBK samarbeider med andre kunstnerorganisasjoner og aktører på feltet for å kartlegge konsekvensene av situasjonen.
– Vi ser behov for å innhente flere opplysninger, og vil gjennomføre en undersøkelse blant medlemmene for å få et fullstendig bilde av de økonomiske konsekvensene for kunstnerne.
Hagen sier UKS vurderer fortløpende tiltak som fokuserer på enkeltkunstnernes situasjon, forankret i medlemmenes erfaringer.
Både NBK og UKS har innført hjemmekontor for sine medarbeidere. UKS har stengt visningsrommet og utsetter alle fysiske møter eller avholder dem digitalt, inklusive årsmøtet.
– Ledelsen ved UKS holder seg oppdatert og gjør fortløpende vurderinger i henhold til anbefalinger og pålegg fra myndighetene.Vårt umiddelbare fokus har vært å hindre smittespredning, vi må gjøre alt vi kan i solidaritet med de som vil kunne rammes hardest av Covid-19, sier Hagen.
