– Om man kunne forestille seg sameksistens før, hvor er vi nå? Det er spørsmålet kurator Nada Raza stiller i utstillingen The Missing One som åpner på OCA i Oslo i dag.
Calle Segelbergs Logo till 30-åriga kriget på Diorama i Oslo er en klam, men konsentrert maleriutstilling som fremstiller mennesket som en stakkarslig sjablong.
Sandra Mujingas utstilling Real Friends på Oslo Kunstforening er velkomponert, hektisk og ender i en slags tiltro til det betraktende subjektet. I skikkelsen av en gorilla.
– Som kunstner kan jeg bidra til å synliggjøre problemstillinger som er usynlige for folk flest, sier Siri Hermansen, aktuell med utstillingen True North på Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.
Magnus Wallins utstilling Seven Monochromes and a Smiley på Oslo Kunstforening er en memento mori på maks volum.
– Jeg skjønner ikke hvordan kunst ikke kan være politisk. Det sier Lotte Konow Lund, som åpner en midt i karrieren-utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i dag.
Køer så lange at publikum ble anmodet om å gi opp – performancefestivalen Soppen i Ekebergparken var ikke bare festival i navnet.
Navnet ble funnet ved hjelp av en app som lokaliserer stjernebilder, forteller Josefine Lyche, som de siste tre årene har drevet visningsstedet Lynx. Helgens utstilling blir den siste.
I Versus en på Trafo Kunsthall sitter noen av visningsrommene som skudd. Mer uredd montering kunne gjort utstillingen til en svært intens opplevelse.
– Ved første øyekast vil jeg anta at utstillingen oppfattes noe uambisiøs, som passer oss bra, sier Ida Ekblad. Visningsstedet Schloss med lokaler i et tidligere bilverksted, åpner i kveld.
– Sjansen for fiasko er stor, men det er også muligheten for at noe interessant skal skje, sier kurator Jørund Aase Falkenberg om utstillingsserien Oslo Utmark, som finner sted i skogsområdet Østmarka utenfor Oslo.
Med sin grønnsakstunge nittitallsnostalgi på VI, VII, punkterer Knut Ivar Aaser luksusvarens estetiske distanse.
HDK-Valands masterutställning skärper sinnena.
Konstfacks masterutställning vibrerar av oro.
Paula Regos malerier bobler ut av Munchmuseets fortelling og danner sin egen kanon.
Hovedutstillingen ved Veneziabiennalen er en spiritistisk seanse hvor åndene uteblir.
