– Om man kunne forestille seg sameksistens før, hvor er vi nå? Det er spørsmålet kurator Nada Raza stiller i utstillingen The Missing One som åpner på OCA i Oslo i dag.
Calle Segelbergs Logo till 30-åriga kriget på Diorama i Oslo er en klam, men konsentrert maleriutstilling som fremstiller mennesket som en stakkarslig sjablong.
Sandra Mujingas utstilling Real Friends på Oslo Kunstforening er velkomponert, hektisk og ender i en slags tiltro til det betraktende subjektet. I skikkelsen av en gorilla.
– Som kunstner kan jeg bidra til å synliggjøre problemstillinger som er usynlige for folk flest, sier Siri Hermansen, aktuell med utstillingen True North på Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.
Magnus Wallins utstilling Seven Monochromes and a Smiley på Oslo Kunstforening er en memento mori på maks volum.
– Jeg skjønner ikke hvordan kunst ikke kan være politisk. Det sier Lotte Konow Lund, som åpner en midt i karrieren-utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i dag.
Køer så lange at publikum ble anmodet om å gi opp – performancefestivalen Soppen i Ekebergparken var ikke bare festival i navnet.
Navnet ble funnet ved hjelp av en app som lokaliserer stjernebilder, forteller Josefine Lyche, som de siste tre årene har drevet visningsstedet Lynx. Helgens utstilling blir den siste.
I Versus en på Trafo Kunsthall sitter noen av visningsrommene som skudd. Mer uredd montering kunne gjort utstillingen til en svært intens opplevelse.
– Ved første øyekast vil jeg anta at utstillingen oppfattes noe uambisiøs, som passer oss bra, sier Ida Ekblad. Visningsstedet Schloss med lokaler i et tidligere bilverksted, åpner i kveld.
– Sjansen for fiasko er stor, men det er også muligheten for at noe interessant skal skje, sier kurator Jørund Aase Falkenberg om utstillingsserien Oslo Utmark, som finner sted i skogsområdet Østmarka utenfor Oslo.
Med sin grønnsakstunge nittitallsnostalgi på VI, VII, punkterer Knut Ivar Aaser luksusvarens estetiske distanse.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.
