Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Festen er over
På Galleri K i Oslo griper Stian Ådlandsvik etter de absurdkomiske måtene verden deles inn på.
På Galleri K i Oslo griper Stian Ådlandsvik etter de absurdkomiske måtene verden deles inn på.
NFT-en demonstrerer kunstens lisens til å lage varer ut av det meste.
Kritiker Erling Moestue Bugges fortelling om en kunstnerrolle i endring fra 1960 til i dag, i boken Avantgardens subjekt, kulminerer med at kunstnernes autonomi og opposisjonelle ånd begraves.
Urd J. Pedersens malerier på Centralbanken i Oslo vrir affektiv respons ut av ungdomslivets små dramaer.
Miriam Hansen har fylt Hulias i Oslo med en urtedamp som kanskje kan gjøre det lettere for oss å akseptere tingenes tilstand.
Apichaya Wanthiangs malerier på Brandstrup i Oslo setter oss i empatisk kontakt med konsekvensene av systemets kollaps.
Dominique Whites skulpturer på Unge Kunstneres Samfund sokner atlanterhavsdypet etter en britisk nasjonsfortelling det ikke utelukkende er grunn til å være stolt av.
Ida Ekblads malerier kommenterer ikke den visuelle kulturen, de produserer den.
Munchmuseets didaktiske formidling kveler tvetydigheten i Munchs malerier av Sultan Abdul Karem.
Damla Kilickirans utstilling på Unge Kunstneres Samfund i Oslo viser hvordan pandemien har gjort oss så hyperfokusert på egen tilstand at omgivelsene går i oppløsing.
Death to the Curator på Kunsthall Oslo argumenterer for at makten i kunstfeltet burde fordeles på flere hender.
Ny antologi om Henie Onstad Kunstsenters utstillingshistorie leser som et argument for mest mulig institusjonell autonomi.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.
Sara-Vide Ericsons hittills största utställning skildrar en mörk värld där människa, djur och omgivning flyter ihop – och något nytt och oroande tar form.