Mariann Enge er ansvarlig redaktør for Kunstkritikk.
Mariann Enge is editor-in-chief of Kunstkritikk.
På Stiftelsen Kunstkritikks årsmøte ble Bente Riise, generalsekretær i Norsk tidsskriftforening, valgt til ny styreleder. Lisa Rosendahl ble nytt svensk styremedlem.
Hansina Iversen og Jóhan Martin Christiansen er ikke noen opplagt kombinasjon. Men de to kunstnernes vilje til dialog gjør at utstillingen i kunsthallen i Tórshavn fungerer bedre enn fryktet.
Hordaland Kunstsenters koordinator Mathijs van Geest stiger i gradene og blir senterets nye leder. – Vi la vekt på de kunstnerstyrte røttene til HKS, sier styreleder Æsa Björk.
Norsk kulturråds velregisserte årskonferanse ble en politisk markering av kampen for samiske rettigheter.
Kunstkritikks opphold i Nuuk ble et omveltende intensivkurs i Grønlands situasjon, historie og kultur.
Det kunstnerdrevne visningsstedet 1857 må flytte fra de særegne lokalene i det gamle trelastlageret på Grønland i Oslo.
Thora Dolven Balkes lydbaserte samarbeidsprosjekt på Unge Kunstneres Samfund fremmer en sterkere oppmerksomhet, et forhøyet nærvær.
Det er all grunn til å håpe at Sandra Mujingas representasjonskritiske performance under Norsk skulpturbiennale vil kunne få noen ettervirkninger i årene fremover.
– Hvem liker ikke at sirkler sluttes, sier Torbjørn Rødland, som neste år vender tilbake til Bergen, byen han studerte i, for å gjøre Festspillutstillingen 2018.
Over 40 skandinaviske kunsthaller organiserer seg for å løfte frem og tydeliggjøre oppdraget til de mindre og mellomstore kunstinstitusjonene.
– Et ledd i metoden vår er å betrakte festivalen som en integrert del av det grønlandske arktiske landskapet, sier kurator Rickard Borgström om Nuuk Nordisk Kulturfestival 2017.
Til årets Oslo Open ble det lansert en app som lar deg handle direkte fra kunstnernes atelierer. Kunstkritikk tok en runde på gamlemåten, til fots.
Gränsöverskridande varelser i Nordiska paviljongen.
Danskarna gör fertilitetskrisen till kåt exportestetik.
Mikael Lo Prestis malerier er en lavmælt motgift mot raske bilder og kyniske blikk.
Hvor lidt skal der til, før handling bliver kunst? Fluxus-pioneren Alison Knowles’ suppe er stadig potent.
