Bjørlos møbelskulpturerer er en solid motgift til dagens design-eufori. Samtidig er det noe som ikke helt klaffer med denne utstillingen.
Norsk maleris femme fatale, Unni Askeland, har gått til kildene.
Guttorm Guttormsgaards utstilling på Tegnerforbundet er en av de mest interessante galleriutstillingene i Oslo så langt i høst. Den håndterer problemet med den politiske kunstens entydighet på en overraskende og virkningsfull måte. Samtidig stiller den spørsmål om hva et gallerirom kan være.
Matthew Barneys The Cremaster Cycle er et av de mest omtalte, hypede og ambisiøse kunstprosjektene de siste årene. Astrup Fearnley-museets presentasjon av alle fem filmene i sammenheng, gir en sjelden anledning til å ta stilling til Barneys kunst.
Nettstedet du nå “holder i hånden” har som ambisjon å bidra til å vitalisere norsk kunstkritikk og kunstdiskusjon.
Kunstpolitikk står på dagsorden denne høsten. Jon Ove Steihaug har sett sommerens retrospektive utstilling med Gras-kollektivet.
Kjersti G. Andvig og Lars Laumann får til kunststykket å diskutere økonomisk og kulturell ulikhet uten å bli pretensiøse.
Sara-Vide Ericsons hittills största utställning skildrar en mörk värld där människa, djur och omgivning flyter ihop – och något nytt och oroande tar form.
Regjeringskvartalet som reiser seg i Oslo etter terrorangrepet i 2011, er preget av en hardere politisk virkelighet der kunsten får
oppgaven som forsonende element.
Et sted mellem kurator, kunstakademi og kunsthal er ansvaret for afgangsudstillingen i Aarhus forsvundet.
