Bjørlos møbelskulpturerer er en solid motgift til dagens design-eufori. Samtidig er det noe som ikke helt klaffer med denne utstillingen.
Norsk maleris femme fatale, Unni Askeland, har gått til kildene.
Guttorm Guttormsgaards utstilling på Tegnerforbundet er en av de mest interessante galleriutstillingene i Oslo så langt i høst. Den håndterer problemet med den politiske kunstens entydighet på en overraskende og virkningsfull måte. Samtidig stiller den spørsmål om hva et gallerirom kan være.
Matthew Barneys The Cremaster Cycle er et av de mest omtalte, hypede og ambisiøse kunstprosjektene de siste årene. Astrup Fearnley-museets presentasjon av alle fem filmene i sammenheng, gir en sjelden anledning til å ta stilling til Barneys kunst.
Nettstedet du nå “holder i hånden” har som ambisjon å bidra til å vitalisere norsk kunstkritikk og kunstdiskusjon.
Kunstpolitikk står på dagsorden denne høsten. Jon Ove Steihaug har sett sommerens retrospektive utstilling med Gras-kollektivet.
Hvem er villige til å betale det profesjonelle tidsskrifter koster? Det er det sentrale spørsmålet når tidsskriftet Vinduet nå overdras til konkurrenten Vagant.
Danh Vo laver suppekøkken og pepper sine værker med spiselige svampe. Lokalt forankret verdenskunst, men også lige lovligt favnende.
Havene stiger og SUPERFLEX’s redningsark er ej blot til mennesker. Men lastet med menneskeprodukter og kapitalismekritik – klædt ud som kapitalisme.
Ane Graff presenterer vår syntetiske fremtid med kontroll på virkemidlene.
