Kritiske monumenter

Norsk kritikerlag og Kunstnernes Hus spør i torsdagens kritikersalong om monumentet kan fungere kritisk og destabiliserende.

Victor Lind, Monument – Gjerningsmannen, 2005. Installasjonsfoto fra Bomuldsfabriken, Arendal 2006.

Torsdag denne uken inviterer Norsk kritikerlag og Kunstnernes Hus til kritikersalong i auditoriet på Kunstnernes Hus i Oslo, under overskriften Hva vil vi med monumentet? Til å diskutere spørsmålet om hva et monument kan og bør være i dag, har de hentet inn et panel bestående av Trude Schjelderup Iversen, stipendiat og senior-konsulent i KORO, Olga Schmedling, kunsthistoriker og teorilærer på Kunsthøgskolen i Oslo, Erling Mostue Bugge, kunsthistoriker, kritiker og pedagog, og Helge Jordheim, dr.art. i tysk litteratur og leder av forskningsprogrammet Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder (KULTRANS) ved Universitet i Oslo.

Kunstkritikk-skribent Ingvild Krogvig, som skal være Norsk kritikerlags ordstyrer under debatten, kan fortelle at Olga Schmedling, som har skrevet doktorgrad om monument og modernitet, og deltatt i det internasjonale nettverket Art in public space, kommer til å starte salongen med en historisk introduksjon med vekt på definisjoner og fortolkninger av monumentet fra 1800-tallet og frem tid i dag.
 
– Videre vil Trude Schjelderup Iversen snakke om samtidskunstens negering av monumentbegrepet og strategier som sentrerer rundt ideen om The Unmonumental, mens Erling Mostue Bugge kommer til å ta for seg Victor Linds monument over politiinspektør Knut Rød – et antimonument som for tiden vises på Lind-utstillingen på Kunstnernes Hus. Mens Helge Jordheim skal snakke om 22. juli-monumentene. Men endringer i programmet kan forekomme, opplyser Krogvig.

Hva håper dere å få til med en kritikersalong om monumenter?

– Debatten om monumentet har pågått siden slutten av 1800-tallet. På slutten 1960-tallet blir den imidlertid mer present i samtidskunstdiskursen. Dels var 60- og 70-tallet preget av et motkulturelt klima der ideen om å lage monumenter over heroiske hendelser og autoritetspersoner fremsto som mer og mer irrelevant og problematisk, og dels vokste det på denne tiden frem en rekke kunstneriske retninger, som konsept- og prosesskunsten, land art og performance, som motsatte seg ideen om kunsten som et permanent og stedsbestemt objekt.

På tross av den etter hvert ganske omfattende kritikken av monumentet, fortsetter vi å bygge dem med større eller mindre hell. Monumentet og den offentlige kunstens rolle har vært objekt for intens akademisk debatt de siste tiårene, men denne har ofte foregått i lukkede fora. Parallelt med den akademiske diskursen, dukker debatter om aktuelle monumenter stadig vekk opp i pressen. Ofte blir de ganske temperamentsfulle. Alle husker vel disputten om Knut Steens kolossalstatue av Kong Olav i en positur som minnet mistenkelig om en Hitlerhilsen, og som endte med at skulpturen etter mye om og men ble vraket av Oslo kommune, som var oppdragsgiver. Problemet med diskusjonene i media er at de ofte blir så partikulære. Det fokuseres intenst på det aktuelle kunstverket, mens større tendenser og en rekke prinsipielle spørsmål havner i blindsonen. Selv syntes jeg at det kunne være en god idé å løfte den teoretiske debatten om monumentet inn i et åpent forum som kritikersalongen er.

Problemstillingen Hva vil vi med monumentet? rommer en rekke spørsmål. Ett av dem er om minnesmerket faktisk dekker et emosjonelt behov hos dem som er rammet av katastrofer eller urett. Et annet spørsmål er i hvilken grad monumentet sees som erstatninger for en materiell fortid vi har utradert eller er i ferd med å utradere. Hvem er med på å definere hva som var minneverdig i dagens Norge? Og viktigere; er monumentene som bygges i dag primært en bekreftelse av de hegemoniske verdiene som preger samfunnet, eller kan de også fungere kritisk og destabiliserende?

Som dere er inne på i invitasjonen til arrangementet, har diskusjonen rundt monumentenes rolle en spesiell aktualitet i forbindelse med etableringen av monumenter til minne om ofrene for terroren 22. juli 2011. I hvilken grad kommer dere til å fokusere på dette?

– Som antydet handler ikke torsdagens kritikersalong primært om 22. juli-monumentene, men legger istedet opp til en generell diskusjon om monumentets funksjon, politikk og historie. Samtidig var det vanskelig å hoppe bukk over spørsmålet om hva et minnesmerke over ofrene for terrorhandlingene bør være. Dels fordi det dreier seg om monumenter som berører mange, og som allerede nå har fremkalt kontroverser. Dels fordi de antakelig er de dyreste monumentene i nyere tid. Og dels fordi rosetoget og de spontane minnestedene som dukket opp i bybildet, viste at det hos mange fortsatt finnes et behov for kollektive sorg- og minnesritualer i det offentlige rom.

 

Comments