Klassekampen og kampen mot teorien

Jeg skal ikke påstå at det er fordi de følger dette ironiske rådet til UbuWeb -redaktøren Kenneth Goldsmith fra artikkelen If It Doesn’t Exist on the Internet, It Doesn’t Exist fra 2005, men avisen Klassekampens nettsider er som kjent nesten ikke-eksisterende

Shhhh… the new radicalism is paper. Right. Publish it on a printed page and no one will ever know about it. It’s the perfect vehicle for terrorists, plagiarists, and for subversive thoughts in general. In closing, if you don’t want it to exist—and there are many reasons to want to keep things private—keep it off the web.

Jeg skal ikke påstå at det er fordi de følger dette ironiske rådet til UbuWeb -redaktøren Kenneth Goldsmith fra artikkelen If It Doesn’t Exist on the Internet, It Doesn’t Exist fra 2005, men avisen Klassekampens nettsider er som kjent nesten ikke-eksisterende. De siste par månedene har det vært ført en «kunstteoridebatt» i Klassekampen, men så godt som ingenting av denne debatten er å finne på nettet. Så vidt jeg kan se er det kun intervjuene med kunstneren Bjarne Melgaard og kunstprofessor Stian Grøgaard som er funnet verdige for nettpublisering.

Nå ser det imidlertid ut til at denne på nettet ikke-eksisterende debatten har stilnet, etter å ha stått og stampet så lenge at argumentasjonsrekkene for lengst var i ferd med å gjenta seg til det mildest talt kjedsommelige. Debatten var i det hele tatt nokså sørgelig, ettersom den ble så håpløst polarisert. Det ble satt et skarpt skille mellom «kunstteoretikere» vs. «kunstnere», «teori» vs. «praksis» – underforstått mellom mektig og avmektig, ondt og godt. Det ble skapt et bilde av at kunstnere per definisjon har en intuitiv forståelse av og for all kunst, mens kunstteoretikere ble fremstilt som maktmennesker som ikke har noen egentlig forståelse for kunsten, men som behersker diskursen i en slik grad at de er i stand til å overstyre kunstnerne. Og kunstnere som også er kunstteoretikere, de er følgelig å anse for ødelagte, fordervet av teori, eller de er dårlige kunstnere som bruker teori for å bløffe seg opp og frem?

Jeg mener å huske å ha sett ordene «relasjonell estetikk» nevnt et sted underveis i debatten, men det er ingen som har presisert hva slags kunstteori(er) det er som visstnok virker så repressivt – det ble snarere etablert et skille mellom dem som har kunstteori og dem som ikke har det. Det er da jeg får lyst til å sitere tidligere redaksjonsmedlem i kunstkritikk.no, nå påtroppende sjef for Black Box, Jon Refsdal Moe, fra en tilsvarende teoridebatt i 2007. Jon kommenterte på et tidspunkt den debatten ved å sitere fra Gerald Rabkins The Play of Misreading: «To reject theory is to accept the theory you have been handed.» Det kan være god grunn til å diskutere ulike kunstteorier og kunstsyn, men å ville bekjempe «kunstteori» per se, er neppe noe godt utgangspunkt for en kunstdebatt.

I en kommentar med tittelen «Teoriangsten herjer i kunstlivet» i Aftenposten 4. mars (som dessverre heller ikke er på nett, til tross for at Aftenposten.no eksisterer i større grad enn Klassekampen.no), betegner kunstkritiker Truls Ramberg den teoriangsten som viser seg i debatten som en slags fremmedfrykt: «… kritikerne feller dommer over fenomener de tilsynelatende ikke ønsker eller har tatt seg bryet med å se nærmere på. Det virker som om teori nå har blitt et skjellsord som brukes på ny kunst som bryter med etablerte konvensjoner og oppleves som utilgjengelig.»

Men det ser altså ut til å ha stilnet i Klassekampen nå. Eller, det vil si, det ser ut til at de har ført debatten videre over i litteraturfeltet, hvor de kjører forfatteren Tore Renberg og hans påstander om et for teoripreget 90-tall foran seg i et «korstog mot et land der det allerede står et kors», for å stjele en formulering fra et intervju med forfatteren Jan Kjærstad. Saken er jo at vi befinner oss i et land som har en relativt svak tradisjon for teoretisk tenking, og hvor idealiseringen av det «autentiske», «naturlige» og intuitive fortsatt må sies å stå temmelig sterkt. Og da kan man jo spørre, som forfatteren og skrivekunstakademilæreren Tormod Haugland gjør i en kommentar i Klassekampen 11. mars: «Kva vil Klassekampen med ein slik debatt?»

Comments (27)