– Viktig for meg å anerkjenne Kunstkritikks flerstemmighet
Mariann Enge går midlertidig inn i rollen som ansvarlig redaktør for Kunstkritikk.
Mariann Enge går midlertidig inn i rollen som ansvarlig redaktør for Kunstkritikk.
Mine siste ord som redaktør er et forsøk på å formulere kritikkens rolle i fire punkter, og å si noe om hvordan den kan bli enda bedre.
Bjarne Bares utstilling på OSL Contemporary fremholder verdien av kunstfotografiets langsomme henvendelse i den akselererende bildesirkulasjonens tid.
Ta ti minutter og bidra til å gjøre Kunstkritikk til et bedre tidsskrift!
Malin Bülows tekstilkonstruksjoner på Galleri BOA er prøver på det institusjonelle rommets plastisitet.
Veven av global flyt og forvikling som A beast, a god, and a line på Kunsthall Trondheim beskriver, utelater utstillingens umiddelbare kontekst.
Mens global politikk balanserer på en knivsegg flere steder i verden, synes den internasjonale kunstscenen denne våren å være opptatt av globalisme og transgeografisk dialog.
I Kjell Bjørgeengens utstilling på Galleri K er videosynthesizeren et skapende og sansende subjekt som former verden med oss, ikke bare for oss.
Vekk med det gamle, kunne vært mottoet for den norske kunstvåren, hva enten det dreier seg om utskiftningen av bygninger og direktører eller eksperimentering med ny teknologi.
Sandra Mujinga erstatter den hvite kubens kontekstfravær med grønnskjermens radikale plastiske potensiale.
Diskusjonen om avkolonisering av kunstfeltet har til nå hovedsakelig handlet om institusjoner. Hva om vi i stedet startet med kunstsamtalens betingelser?
Kunstkritikks oppsummering av kunståret 2019 viser at biennalene og de store institusjonene er viktige, ikke minst fordi de definerer det aktørene i kunstlivet har til felles.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.