Tilvirkelsesmaskinen
Da jeg ringte Verdensteatret og ba om bilder fra forestillingen Konsert for Grønland, sendte de meg i stedet en tegning.
NO
Nypropagandaens frie marked
De nordiske ambassadenes spleiselag på Hamburger Bahnhof i Berlin består av 26 nordiske kunstnere med tilknytting til byen, men det er langt mellom godbitene.
Eksotiske portretter
Bildene på Mette Tronvolls utstilling Mongolia på galleri K er uten tvil fascinerende og visuelt interessante
Mollstemt åpningsfest på Black Box
Den engelske live art-gruppa Forced Entertainment fikk det ærefulle oppdraget av å åpne Black Box Teaters nye lokaler på Rodeløkka.
Hubbing Berlin
Den tredje Berlinbiennalen oppleves som en videreføring av kurator Ute Meta Bauers ideer om utstillinger og kunstnerisk produksjon som diskursive felt, og beriker i beste fall hvert enkelt verk med innholds messig og kontekstuell tyngde.
Tvungen underholdning
Kunstnerstyrte Berlin-galleriet Sparwasser HQ har invitert femti andre kunstnerstyrte gallerier til å sende inn hver sin kunstnerstyrte favorittvideo. Resultatet vises nå på Kunstnernes Hus
Nedkjølte nostalgier
I Eline Mugaas utstilling Ultima Thule på Galleri Riis finnes ingen spor av kunstnerens bakgrunn fra 1990-tallets motemekka.
Slapp shopping
Galleri MGM i Oslo viser nå Sven Påhlssons Consuming Pleasures, siste del i en trilogi om trekk ved det amerikanske samfunn.
Det museale rommet som prisme – kunsten som erfaring
Gjennom en refleksjon over forholdet mellom sansning og lys, gjør Olafur Eliasson primærfargene til metaforer for kunstopplevelsen.
Syltynt sitatmaleri
Norsk maleris femme fatale, Unni Askeland, har gått til kildene.
Videokunst for det 21. århundrets kapitalisme
Styrken i Oliver Payne og Nick Relphs prosjekt ligger blant annet i dets uregjerlighet overfor en kommersiell og triviell fortolkning. Deres hacker-strategier i forhold til kulturindustriens symboler overgår bildet av kunstnerne som representanter for ”den unge, urbane generasjonens tidsånd”
Beretning om en varslet krise
Fjorårets kunstdebatt var preget av kunstinstitusjonenes kritiske blikk på sin egen virksomhet. Her hjemme materialiserte diskusjonen seg i Office for Contemporary Arts (OCAs) første bokutgivelse, New Institutionalism.
