Ikke altfor irriterende
Ragnar Kjartanssons retrospektiv på Louisiana reiser spørsmålet: kunst for de som ikke liker kunst, eller Nordens fremste kunstner de siste 30 årene?
Ragnar Kjartanssons retrospektiv på Louisiana reiser spørsmålet: kunst for de som ikke liker kunst, eller Nordens fremste kunstner de siste 30 årene?
For 40 år siden sensurerte Nordens hus i Reykjavik Kjetil Berge og Göran Ohldiecks utstilling. Forrige uke åpnet den på nytt.
WEXFO World Expression Forum 2023 var en påminnelse om at det å være vertskap er en mektig og privilegert posisjon.
Nasjonalmuseet underspiller hvordan Louise Bourgeois’ interesse for yngre kolleger var like mye drevet av kreativ sult som generøsitet.
Giulia Mangiones fotografier lar oss se de andre som ganske like oss selv – selv når de er klin gærne dommedagspreppere.
Astrup Fearnley Museet feirer tredve år med en utstilling som forsikrer om at samlingen holder tritt med globale trender.
Momentumbiennalen er så forelsket i sin egen prosess at det er til å rødme av.
Gunvor Nervold Antonsen henter frem de menneskelige konsekvensene av et produksjonskrav uten unntak – med motorsag.
Camille Norment er glimrende når hun kobler den individuelle persepsjonen til en kollektiv politisk historie i festpillutstillingen på Bergen Kunsthall.
I Haugar kunstmuseums sommerutstilling er veien kort mellom 90-tallskonseptualisme og underbuksehumor.
Regjeringen trekker forslaget om å avvikle kritikerstipendene, som de kom med i Kunstnermeldingen forrige uke.
Døden blir et bilde på annerledeshet i Paul Mahekes musikalske performance på Tjuvholmen.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.