Den 1. juni tiltrådte Wenche Volle som ny daglig leder for Kunstnerforbundet i Oslo, den mer enn hundre år gamle hybridinstitusjonen som skulle gi kunstnerne kontroll med omsetningen av sin egen kunst. I dag er situasjonen for galleriet sammensatt: Institusjonen eier sitt eget bygg og mottar siden 2014 fast driftsstøtte fra Norsk kulturråd. Det gir frihet fra eiendomsmarkedet og økonomisk stabilitet. Samtidig er utfordringen fra nye aktører som Aller Media-eide fineart.no betydelig. Som Norges største nettgalleri formidler Fineart over 1000 kunstnere, og driver også et galleri på Tjuvholmen. I følge Dagens Næringsliv har Fineart hatt en omsetning på 35-40 millioner kroner i året de siste årene. Til sammenligning formidler Kunstnerforbundet rundt 300 kunstnere og hadde salgsinntekter på 2,6 millioner kroner i 2014.
– De siste årene har kunstforhandlere som Fineart overtatt mye av markedet for grafikk. Grafikksalget har vært og er en viktig inntektskilde for Kunstnerforbundet og her har vi flere utfordringer. Vi ønsker å formidle et bredt tilbud, men også å profilere den grafikken som er unik for Kunstnerforbundet, sier Wenche Volle, som må balansere kampen i kunstmarkedet mot idealistisk formålsparagraf.
– Selv om vi er organisert som et aksjeselskap er vi en idealistisk virksomhet der ingen tar utbytte – alt går tilbake til driften. Vi kommer ikke til å bli en ren kommersiell aktør. Kunstnerforbundet er et visningssted som skal vise «god kunst», som det står i vedtektene. Samtidig er forbundet også en forretning som skal omsette kunstnernes verk, og dette skal vi arbeide mer aktivt med. Vi må gjøre oss mer tilgjengelig for publikum og signalisere at Kunstnerforbundet har dyktige fagmedarbeidere som kan formidle kunst av høy kvalitet. De senere årene har vi også hatt en rekke kuraterte utstillinger i galleriet og dette er noe vi vil arbeide videre med, sier Volle til Kunstkritikk.
Hvordan skal Kunstnerforbundet bli mer tilgjengelig for kundene?
– Det må bli lettere å handle hos oss. En stor del av problemet har nok vært nettsidene våre, og dette er vi nødt til å gjøre noe med. Hvis vi skal forbedre salget må vi markedsføre oss på nett, for det er der folk er. Samtidig må vi passe på at vi holder fast på vår faglighet.
Kunstnerforbundet er organisert som et aksjeselskap der kunstnerne selv er aksjonærer, og virksomheten har fram til 2014 blitt finansiert gjennom salg av kunst og kunsthåndtverk fra medlemmer og utstillere. De siste årene har Kunstnerforbundet imidlertid hatt økonomiske utfordringer på grunn av sviktende salg. Jubileumsåret 2011 var godt, med salgsinntekter på 4,4 millioner kroner. I 2014 var salgsinntektene nede i 2,6 millioner kroner. Inntektssvikten gjorde at Kunstnerforbundet måtte ta opp lån på bygården som de eier i Kjeld Stubs gate. Den vanskelige situasjonen ble avhjulpet ved at galleriet i 2014 fikk fast driftstilskudd fra Norsk kulturråd. I 2015 ble tildelingen økt fra 400 000 til én million kroner.
– Det at vi fikk offentlig støtte gjør at vi har en større forutsigbarhet når det gjelder drift, og dette gjør at vi kan fokusere på gode utstillinger, sier Volle.
Med stillingen som leder for Kunstnerforbundet er Volle tilbake der hun begynte sin karriere som gallerimedarbeider fra 1987 til 1994. Hun er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo med hovedoppgave om Leonard Rickhard, og var kurator for en større retrospektiv utstilling med Rickhard på Astrup Fearnley Museet i 2001. Volle var stipendiat på Arkitekthøgskolen i Oslo med en avhandling som så Edvard Munchs kunstnerskap i lys av 1800-tallets empatiteori og romtenkning. Volle har også vært kritiker i Dagbladet og Aftenposten, og har arbeidet med utviklingen av Storebrands kunstsamlinger i Norge og i Sverige.
– Min hovedinteresse er forholdet mellom kunst, arkitektur og kunsthåndtverk og hvordan disse er flettet sammen. I Kunstnerforbundets «gründertid» var arkitekten Arnstein Arneberg og maleren og keramikeren Oluf Wold-Thorne pådrivere for at det man kalte «anvendt kunst» skulle få en sentral rolle. Denne delen av Kunstnerforbundets historie synes jeg er veldig spennende og kan være en inspirasjon for hvordan vi tenker videre. Kunstnerforbundet har lang tradisjon for å formidle kunsthåndverk, og dette er fortsatt viktig, sier Wenche Volle til Kunstkritikk.
Hvordan skal dere tydeliggjøre og videreføre denne tradisjonen?
– Omtrent 25 % av utstillerne er kunsthåndverkere eller kunstnere som arbeider innenfor en konseptuell eller utvidet kunsthåndverkstradisjon. Vi ønsker å arbeide tettere med kunsthåndverket og fange opp unge, lovende kunsthåndverkere. At Ingjerd Hanevold har kommet inn som vara i styret blir en viktig brikke i arbeidet vårt med å formidle kunsthåndverket.
Da Kunstnerforbundet ble etablert i 1910 av kunstnere som Henrik Sørensen og Wold-Thorne, var det for å få et alternativ til konservative visningssteder som Kunstforeningen. I de første tiårene stilte Kunstnerforbundet ut yngre norske kunstnere som Jean Heiberg og Per Krohg, Ragnhild Kaarbø, Charlotte Wankel og Ragnhild Keyser. Ikke minst introduserte man nye kunstretningener gjennom utstillinger med Picasso, Metzinger og Lèger. Volle påpeker at Kunstnerforbundet alltid har navigert i forhold til sin tid og fylt rommene som har manglet i kunstlivet.
– Kunstnerforbundet har en viktig rolle i norsk kunstliv. Vi har stor utstillingsaktivitet, med 26 utstillinger i 2014, og vi favner vidt i og med at vi både formidler billedkunst og kunsthåndverk. Det er så mange kunstnere i Norge, men begrenset med utstillingssteder i vår størrelse, sa da tenker jeg det er et stort behov for oss, sier Volle.
Da jeg besøker Kunstnerforbundet er man igang med å installere årets sommerutstilling. Med utstillingen which is a way of saying : a word was removed, som står fra 11. juni til 12. juli, skal de unge kuratorene Benedicte Clementsen og Johanne Hestvold gi Oslo et øyeblikksbilde av den bergenske kunstscenen. Volle forklarer at juniutstillingen er en tradisjonsrik kuratert utstilling, der Kunstnerforbundet presenter unge kunstnere.
Vil ikke en dreining mot kuraterte utstillinger gjøre Kunstnerforbundet mer avhengig av offentlig støtte? Er motivasjonen å bevege seg mer i retning av kunsthallvirksomhet?
– Vi skal ikke bli en kunsthall, men bruke vår faglighet i huset til å formidle kunsten og kunstnerne. De fleste utstillingene hos oss er søknadsbaserte, men vi ønsker i tillegg til disse å presentere enkelte kuraterte utstillinger. Alle utstillingene våre er salgsutstillinger. De kuraterte utstillingene gir også mulighet til å trekke inn verdifull kompetanse og kunne favne bredere, sier Wenche Volle til Kunstkritikk.
