YouTube er bra. Godsaker fra tape som har vært utilgjengelig i årevis, dukker opp og blir del av referansene til flere enn verkets samtidige generasjon. Den nivelleringen som dessuten skjer mellom film, hjemme-, musikk- og kunstvideo, gjør det befriende vanskelig å holde kunsten innenfor sin kontekst.
Det skjer jo, at kvaliteten og meningsfylden kunstig holdes oppe av kunstfeltets aktuelle agenda. Pussige lokale og nasjonale skikker, kan det virke som når man skifter kunstfelt eller -land. Selv internasjonaliseringen er lokal. Oslos kunstscene er dermed internasjonal på en Oslomåte, Bergen er det på en Bergensmåte, København på en Københavnermåte. Det er samtidig styrken og svakheten. Av og til ligger nøkkelen til verkets lesning veldig langt utenfor verket og henviser alle nykommere og outsidere til døren. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare videokunst.
Sidestilt på YouTube blir det vanskelig å beskytte seg mot den nådeløse reality check, som ligger i sammenligningen over epoker, land, kulturfelt og lokale agendaer.
Når gutter danser som dette, kunne det likegodt vært del av et sosialt inkluderende kunstprosjekt, som i Harell Fletchers kunstnerskap, for eksempel Learning to love you more i samarbeid med Miranda July – eller andre prosjekter som inviterer folkets kreativitet inn i kunsten. Det finnes etterhvert mange av dem, noen lykkes i å fortelle noe vesentlig om tiden vi lever i, fra folk vi ellers ikke hører om, mens andre virker slitsomt fortenkte på folkets vegne.
Samtidig er det noe jeg ikke kan artikulere, det er en forskjell, en egenskapsmessig forskjell mellom f.eks tekst brukt i kunstrommet og det på poesifestivalene. Og det er en tilsvarende forskjell mellom film og videokunst. Jeg tar vel ikke for hardt i når jeg sier at filmkunstnere ofte betrakter videokunst som slattent håndverk uten en plan? Det kan virke som om billedkunstnerne selv også har trykket dette synet masochistisk til sitt bryst. Og denne ”kvalitative” (her er jeg nødt til å bruke anførselstegn) forskjellen blir liggende i veien for å oppdage den egenskapsmessige forskjellen.
For å finne ut noe mer om det, hvor skal du lete? Et art-søk på YouTube er like ineffektivt som et på Google. Du må virkelig vite hva du leter etter.
- Source er et svensk videomagasin i dvd-form.
- Wikipedia har også en god lenkeliste nederst her.
- Video Data Bank fra 1976 er USA´s ledende ressurs for videokunst. Du kan se korte klipp og bestille filmer eller samlinger.
Du sitter kanskje på fler? Nevn i fleng!
Hei Ruben, det er vanskelig å gi en kort innføring i videokunst, men det er mye å hente ut fra lenkene over. Jeg fant en bok på nettet som heter Med egne øyne II – Om videokunst som er gitt ut av GAN-forlag i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Jeg har ikke lest den, men kanskje kan den være verdt å sjekke ut? Siden ser “barnslig” ut, men det tror jeg er fordi de har undervisningsmateriell fra barneskole og oppover. Dette skulle være en formidlingsbok. Det følger med en DVD med sju forskjellige videoverk.
Av mine personlige favoritter er nettopp Knut Åsdams Untitled, pissing fra 1995, men det utvider jo ikke referansene dine så mye. Det er flere favoritter, men de får heller komme senere.
Hei
Hva kan dere anbefale meg som er helt blank kunnskapsmessig når det gjelder videokunst. Jeg kjeder meg som regel skokk når jeg ser videokunst og har ikke sett mye. Jeg ber ikke om stort bare om evt. bøker og eksempler på hvem som har gjort og gjør noe dere syntes er viktig i videokunst. Noe som kan fungere som en innføring kanskje.
Jeg var på seminar for noen måneder siden, artist talk, hvor det handla om Knut Åsdam. Jeg må si jeg likte hans nye(?) video veldig godt (vet ikke hvorfor) og det er litt derfor jeg bruker den annledningen og posten her til å kanskje få dere til å lire av dere noen favortitter osv.
Kanskje jeg må forstå meg mer på hvilke premisser videokunsten er ment å skulle fungere på osv?.(den formuleringen har jeg sett blitt brukt på andre felt så kan hende den gjelder her?) hvis det er/har vært noen klare tendenser i forhold til det da.
Takk for svar
R.
anbefales: radical software – et futuristisk blad viet videokunst fra 70-tallet – er scannet inn og tilgjengelig som pdf-filer fra denne siden:
http://www.radicalsoftware.org/e/index.html
Har hatt en god søndag på Ubuweb! (Platous anbefaling lenger oppe).
Dette var en virkelig klargjørende samling. Noe tidlig kunstvideo, bl.a. den hvor John Baldessari synger tørre Sol LeWitt-statements for å gjøre dem mer populære og gode dokumentarer om folk som Meredith Monk (fra Four American Composers av Peter Greenaway), Tracy Emin og bevegelser som f.eks Situationist International.
Sånt som du ville ønske du kunne se på nrk av og til.
For ikke å forglemme vårt eget landsens videoarkiv som finnes hos Atelier Nord: http://videoarchive.anart.no/
Forøvrig interessant det med videokunst som blir sett på som “slattent håndtverk” – på den ene siden er det forfriskende med lafsete upolerte videoer, litt sleivspark til glatte produksjoner som vi blir overforet med gjennom andre instanser. På den andre siden må jeg innrømme at noen produksjoner kunne hatt godt av en estetisk og visuell oppstramming. Heldigvis finnes det mange videokunstnere som lager både visuelt og fortellerteknisk bra verk.
YouTube er herlig fri i sin form både på grunn av sin tilgjengelighet og kan man si frie kontekstualitet? Det er jo positivt at kunst har funnet veien dit, den dagen kunst på YouTube gjør suksess i samme skala som OkGo blir jeg glad :)
De mest kjente og brukervennlige arkivene er uten tvil Ubuweb og The Internet Archive‘s filmarkiv (tidligere kjent som the Prelinger Archive). Mye av materialet her kan brukes fritt til ikke-kommersielle formål f.eks. gjennom en passende Creative Commons lisens.
Andre store/etablerte arkiver med film- og videokunst er bl.a.:
Montevideo, Amsterdam
Lux, London
Electronic Arts Intermix, New York
AV-arkki, Helsinki
Image Forum, Tokyo
Vtape, Toronto
Hong Kong Arts Centre, Hong Kong