En post-coital affære
Munchmuseet inviterte til debatt, men møtte igjen kritikken av Melgaard+Munch med ulne formuleringer om å «reise kritiske spørsmål». Resultatet var en forspilt mulighet til fordypelse.
Kommentar
Kiasmas institutionella rädsla
Kiasmas nya direktör Leevi Haapala har mycket att göra för att realisera samtidskonstens utforskande och kritiska potential.
En sone for forvandling
Etableringen av Museet for samtidskunst for 25 år siden var en stor begivenhet i norsk kunstliv. Hvilken betydning har museet hatt og hvilket standpunkt til kunst og museumsdrift innvarslet det nye museet?
Seminarkritikk og tekstkritikk
Samir M’kadmi forsvarer sin tekst «I Nasjonalmuseets blindsone». Det gjør han rett i. Jeg mener fortsatt den har svakheter, men er enig i at vi nå må vende debatten mot Nasjonalmuseet.
Fra maktarroganse til hersketeknikk
– Jonas Ekeberg fremtrer som den «sanne troens forsvarer», ridderen av ensartethet og konsensus, skriver Samir M’kadmi i dette svaret på en kommentar av Kunstkritikks redaktør.
En slags maktarroganse
Kunstner og kurator Samir M’kadmi ble invitert til å kritisere Nasjonalmuseet fra innsiden. Det resulterte i en nedsabling i full offentlighet – fra Nasjonalmuseets egen representant.
Internetkunst, nu og før
Før Post-Internet Art var der Internet Art. Det er tid til at undersøge forbindelserne mellem dem.
Nat på museet
Dansk Kunshistoriker Forening gjorde status over samtidskunsten i Danmark. Weekendens konference efterlod et rungende spørgsmål: Hvad gør vi med landets institutioner?
Triennial Baby
The New Museum Triennial opens this week. A post-ISIS baby, it comes into this world at a time of impending global economic and climate doom, yet it brings positive future scenarios.
EU-migranter ställs ut i cyniskt konstprojekt
Institutets performance Toleranshuvan reloaded på Malmö konsthall drar en farlig gräns mellan människa och människa, och ger bilden av att situationen inte går att förändra.
Vårsonaten – Danmark 2015
Der er en overordnet fornemmelse af konsolidering – et stille og roligt forår på den danske kunstscene.
Kunstens lille offentlighet
Som offentlighetsarbeid var KOROs dynamiske frokostmøte langt å foretrekke foran museenes selvhøytidelige pressekonferanser.
