Arkivet som motkultur

Gutenberg-galaksen ligger på Blaker, hevder Ellef Prestsæter. Han er kurator for utstillingen z(oo)m + – boka i bevegelse, som holder åpent på Blaker gamle meieri nord for Fetsund ut denne helgen. Med «Gutenberg-galaksen» sikter Prestsæter til den kanadiske mediefilosofen Marshall McLuhans betegnelse på epoken da trykkekunsten var den dominerende medieteknologien, og med z(oo)m innledes en utstillingsserie på fire som vil ta for seg «bokkulturens fortider og mulige fremtider», i følge Prestsæter.

– Utstillingsprosjektet vil forsøke å forestille seg boka på nytt. En like viktig dimensjon ved prosjektet er å undersøke og formidle Guttormsgaards arkivvirksomhet. Hvilke prinsipper har han arbeidet etter? Hva står på spill? Jeg tror det ligger en rekke presise, men dels intuitive og uuttalte, ideer til grunn for hvordan han har jobbet, sier Prestsæter.

– Det fremstår som åpenbart at bokformen har hatt en helt sentral rolle i arbeidet hans med arkivet. Vi vil forsøke å reflektere over hva arkivet har vært, og hva slags sted det kan bli. Som et ledd i denne utforskningen interesserer vi oss for andre utradisjonelle institusjoner for formidling av kulturarv, slik som Asger Jorns «Skandinavisk institut for sammenlignende vandalisme», som vil bli gjenstand for en omfattende presentasjon, og ikke minst Institutt for degenerert kunst, som er invitert til å jobbe med utgangspunkt i Guttormsgaards arkiv. Og endelig har vi altså alliert oss med Constant, en Brüssel-basert gruppe dataaktivister som vil hjelpe oss med å utforske hva den digitale databasen lar oss gjøre med arkivet. Kort sagt: arkivet skal aktiviseres!

Lokalene på Blaker fungerer til daglig som galleri og verksted for kunstner, grafiker og tidligere akademiprofessor Guttorm Guttormsgaard, og som lagringssted for hans enorme samling kunst, bruksgjenstander, håndverk og bøker – også kjent som Arkivet. Guttormsgaard har siden 2006 kuratert flere titalls utstillinger med utgangspunkt i sitt eget arkiv, som er kjennetegnet av kunstnerens uttalte forakt for kulturelle hierarkier. Men z(oo)m markerer første gang en annen enn Guttormsgaard selv slipper til med det kuratoriske ansvaret.

– Jeg føler meg svært privilegert som har fått tillit fra Guttorm til å tukle med livsverket hans, forteller Prestsæter.

Han ble for alvor kjent med kunstneren via bøkene, etter å ha utforsket og skrevet om Guttormsgaards egne artist books, hvor kunstneren sammenstiller gjenstander fra arkivet mellom to permer – Lysten og hemmeligheten fra 2004, Arkiv fra 2009 og Hva nå fra 2011. Prestsæter ble invitert for å jobbe spesifikt med boksamlingen, som består av mange tusen bøker.

– Men det viktigste er kanskje ikke antallet, men hvor rik og sammensatt den er: Den går tilbake til de tidligste bøkene i Europa, inneholder håndskrevne bøker fra en rekke ulike kulturer og har en samling russisk avantgarde-litteratur man antakelig må til USA for å finne maken til. Det er noe med spennvidden som er helt unik – du har russisk avantgarde-litteratur, sammen med alle årgangene av den første avisen på Grønland, sier han.

Marshall McLuhan – mannen som både skrev bøker og erklærte bokas død – spiller en sentral rolle i utstillingen. Hvordan ønsker du at han skal leses i denne sammenhengen?

– Vi henter inn McLuhan ikke bare som teoretiker bak Gutenberg-galaksen, men også som en beboer i Gutenberg-galaksen, som en bokprodusent. Den motsigelsen har en viss gjenklang i dag, hvor du knapt kan åpne en avis uten å lese om bokas nærstående endelikt, samtidig som det produseres enorme mengder bøker. McLuhan teoretiserte Gutenberg-galaksen og erklærte at dens tid var over. Likevel fortsatte han å utgi bøker, og noen av dem viser en påfallende vilje til å eksperimentere med og oppdatere bokmediet. I The Medium is the Massage fra 1967, ble for eksempel pocketbokformatet brukt som en eksperimentell plattform til å utforske en mediekultur i hurtig endring. Utstillingen gir en bred presentasjon av denne boka, og sammenstiller den med andre forsøk på å reformatere boka i møte med nye medier.

Dere stiller også ut McLuhans pamflett Counterblast?

– Ja, det stemmer. McLuhan stensilerte selv opp Counterblast, og delte den ut på gata i Toronto i 1954. Bladet var et slags tilsvar til tidsskriftet Blast, som kunstneren Wyndham Lewis utga i London rett før og under første verdenskrig.  Tittelen signaliserte ikke en polemikk mot Blast, men behovet for det McLuhan kalte «counter-environments». Han var opptatt av at medier former vår opplevelse av verden på en så dyptgripende måte at selve medieringen går i ett med omgivelsene. Det dominante miljøet kunne likevel erfares gjennom å konstruere en slags mot-miljøer. Det er en enkel, men tiltalende, idé. Utstillingen antyder kanskje at både papirboka og Guttormsgaards arkiv kan være egnede arenaer for å konstruere slike mot-miljøer i dag. Ved å tre inn og ut av Gutenberg-galaksen kan vi forhåpentligvis se både historien og samtiden med nye øyne.

Parallelt med utstillingsåpningen ble nettsiden guttormsgaardsarkiv.no lansert, hvor en stadig større del av Guttormsgaards arkiv blir gjort tilgjengelig for publikum. Hvem tenker du vil kunne ha glede av denne siden?

– Alle som er nysgjerrige. Innholdet i arkivet spenner så vidt, at det burde være noe her for de aller fleste. Og siden det ligger en viss forakt for kulturelle hierarkier og inndelinger til grunn for Guttorms arkivvirksomhet, mener jeg at det ville det være veldig uheldig å forsøke å definere en bestemt målgruppe for nettsiden. Det er klart at den vil være en fantastisk ressurs for kunstnere, studenter, forskere og andre som er spesielt interesserte i visuell kultur. Databasen fungerer ikke bare som en oversikt som henviser brukere videre til de fysiske gjenstandene: Zoomefunksjonaliteten lar deg også se og undersøke hittil uoppdagede sider ved gjenstandene.

Sist oppdatert 18. juni 2013 kl 10.30.