– Historier vil komme frem også i Norden

Kunstneren Ida Ekblad, galleristen Gilda Axelroud og dekan Stine Hebert var med på å sparke i gang oppropet Not Surprised i kjølvannet av trakasseringssaken mot en av Artforums utgivere.

Bildet som brukes på not-surprised.org: Jenny Holzer, Abuse of Power Comes As No Surprise, 1982. Gjengitt med tillatelse fra Jane Dickson. © Jenny Holzer, Artists Rights Society (ARS), New York. Foto: John Marchael.

Natt til mandag amerikansk tid publiserte mer enn 500 kjente og ukjente kunstnere, gallerister og andre bransjefolk en fordømmelse av seksuelt maktmisbruk i kunstfeltet i form av et åpent brev på nettsiden not-surprised.org. Kort tid senere hadde antall signaturer vokst til 5000, og arrangørene så seg tvunget til å si stopp, «fordi pågangen var for stor til at deres team av frivillige kunne håndtere signaturene».

Brevet ble publisert i kjølvannet av forrige ukes avsløringer av seksuell trakassering i tidsskriftet Artforum, og skal være et første steg i et større kollektivt initiativ for å «tilby verktøy for å jobbe for umiddelbare og nødvendige endringer», ifølge not-surprised.org. Aksjonen låner navn fra Jenny Holzers kjente verk fra 1982, som bærer teksten «Abuse of Power Comes As No Surprise».

Blant dem som hadde signert før brevet ble publisert var kunstneren Ida Ekblad, kuratoren Gilda Axelroud – galleridirektør hos Standard (Oslo) – og dekan ved Kunstakademiet i Oslo, Stine Hebert. Axelroud forteller om den omfattende diskusjonen i en lukket WhatsApp-gruppe med fagfeller som ledet fram til aksjonen.

Gilda Axelroud.

– Det var kanskje Artforum-saken som var triggeren, men når nå over 5000 har signert, viser det at problemet er strukturelt og mye større enn denne ene anmeldelsen.

I diskusjonsgruppa der Axelroud deltok, ble det raskt avdekket alvorlige historier om andre gjerningspersoner enn Artforums co-publisher Knight Landesman. Mange uttrykte manglende forbauselse – not surprise – over avsløringen av Landesman. Et behov oppsto for å forfatte et åpent brev, forteller Axelroud.

– Det fine var en følelse av at det var en felles stemme og at alle hadde en vilje til å jobbe sammen.

– Er det vi ser nå begynnelsen på en reell strukturell endring?

– Det er litt tidlig å si, men det må vi håpe på.

– Det annonseres på not-surprised.org at brevet er «et første offentlig steg» … i «en større prosess». Vet du hva de neste stegene blir?

– Her er det mye jobb å gjøre, men hvordan det bør håndteres er fortsatt under utvikling. Dette er en bevegelse mange følte at de trengte, og jeg tror den er en nyttig bevisstgjøring for folk: «Shit, jeg har jo også blitt utsatt for dette – behøver det være sånn?»

Ida Ekblad. Foto: Jakob Landvik.

Ida Ekblad og dekan Stine Hebert deltok ikke i den innledende WhatsApp-gruppen, men var begge blant fagfolkene som ble invitert til å signere før publisering. Ekblad vektlegger Artforums håndtering av saken:

– Det er drøyt at redaksjonen har visst om dette i så mange år, når de selv har satt feminisme på agendaen og stått med pekefingeren. Samtidig har de visst at de har et sånt troll i publikasjonen sin. Det mest skremmende er at eierne har latt det skje så lenge. Artforum er jo bibelen i vårt felt, og det som har fått pågå er fryktinngytende, sier hun til Kunstkritikk.

– Jeg er ikke nødvendigvis 100% enig i hele ordlyden i brevet, for jeg er opptatt av at maktmisbruk skjer mot og fra begge kjønn. Og jeg har ikke selv opplevd så drøye episoder, men har signert i solidaritet med de som har det, sier Ekblad.

Både The Guardian og New York Times dekket umiddelbart oppropet, som da det ble publisert hadde blitt underskrevet av Cindy Sherman, Laurie Anderson, Barbara Kruger og andre kjente og ukjente navn – kvinner og «gender-nonconforming people», med brevets ordlyd.

Dekan Stine Hebert ble invitert til signering av en kuratorkollega fra Mexico. Hun mener vi kan komme til å se lignende historier også i det nordiske kunstfeltet.

– Jeg tror problemstillingen er relevant også i nordisk kontekst. Vår utfordring er en kulturell tilbøyelighet til å si at vi har så mye toleranse og likestilling at slike problemer ikke eksisterer hos oss. I Danmark hadde vi en debatt om strukturell rasisme der det var vanskelig å anerkjenne problemet – dette er en lignende diskusjon. Jeg kjenner ikke til historier av dette kaliberet i Norden, men jeg har jo opplevd ting også personlig, sier Hebert til Kunstkritikk.

Stine Hebert. Foto: Kunsthøgskolen i Oslo.

– Etter dine egne opplevelser, var det som i medierapportene slik at «dette skjer, men vi snakker ikke om det»?

– Ja, vi er altfor dårlige på å snakke om det. Det er positivt at mainstream Hollywoood var først ute (med Harvey Weinstein-saken, journ. anm). Ofrene der er svært privilegerte, og det muliggjør at vi som samfunn tar det på alvor. Det har vært vanskeligere når det er minoritetsstemmer som rammes. Det hele handler ikke om kjønn, men om makt. Det er derfor avgjørende å diskutere det i global sammenheng. Noen forhold er kanskje spesielle for USA, men historier vil komme fram også i Norden. Vi har jo allerede sett noen, i mediesammenheng, i Sverige. Det er ikke slik at vår situasjon er så uskyldig, sier Hebert.

Stine Herbert har vært dekan for avdeling Kunstakademiet siden 1. august, og har ledererfaring fra blant annet Det Fynske Kunstakademi og Baltic Art Center.

– En ting er å skrive under på et brev, noe annet er å handle. Et viktig aspekt ved dette brevet er at vi nå tvinges til å reflektere over hvilke vilkår vi selv skaper. Vi som leder institusjoner må stå til ansvar og faktisk se på hvordan vi kan unngå å komme i slike situasjoner. Den feministiske retorikken mange institusjoner bruker for å profilere seg er ikke alltid i harmoni med praksis. Spesielt på utdannelsesinstitusjoner befinner vi oss i en sone der det må være tydelig hvilke regler som gjelder angående maktforhold, særlig i sosialt samvær. Ved Forfatterskolen i Danmark gikk en tidligere student ut og fortalte om episoder, og der har man i etterkant utviklet retningslinjer og sanksjonsmuligheter omkring seksuell sjikane og voldelig atferd: et godt eksempel på omsetting til handling.

Leserinnlegg