Biennalevedtak unntatt offentlighet

Kunstordningen i Oslo kommune har vedtatt å arrangere en biennale for kunst i offentlige rom i 2019. Grunnlaget for beslutningen er unntatt offentlighet.

Siri Aurdal, Bølgelengder – rekomponert, Vigelandsparken, 2016. Foto: Galleri Riis / Vegard Kleven.

Oslo får en biennale for kunst i offentlig rom. Det ble offentliggjort da Oslo kommune i slutten av juli lyste ut tre stillinger dedikert biennalen: to kuratorstillinger og én prosjektlederstilling. Alle er annonsert som faste ansettelser i Kulturetaten.

Den nye biennalen får navnet Oslo Pilot Biennale. Etter å ha testet farvannet over to år med forprosjektet Oslo Pilot, ble den vedtatt gjennomført av et enstemmig styre i Kunstordningen i slutten av juni. Det er altså verken Bystyret (politikerne) eller Kulturetaten (administrasjonen) som har vedtatt at biennalen skal gjennomføres, men Kunstordningen, som er et eget styre som er satt til å forvalte midler avsatt til offentlig kunst i Oslo.

Styrelederen for Kunstordningen, Alfhild Skaardal, forteller til Kunstkritikk at vedtaket om å innstifte biennalen ble fattet på bakgrunn av positive signaler på arbeidet som var nedlagt i forprosjektet.

Kommunikasjonsdirektør i Kulturetaten i Oslo kommune, Kjersti Tubaas. Foto: Kulturetaten.

– Det var sterke ønsker fra kulturetaten om å gjøre dette til et hovedprosjekt over flere år, noe vi er svært positive til. Oslo kommune la frem et styringsdokument med forslag til gjennomføring som styret enstemmig sluttet seg til, sier Skaardal.

Styringsdokumentet som Skaardal refererer til er unntatt offentlighet. Det samme er evalueringsrapporten fra forprosjektet, som ble kuratert av Eva González-Sancho og Per Gunnar Eeg-Tverbakk. Eeg-Tverbakk ønsker ikke å kommentere dette overfor Kunstkritikk. Kulturetatens kommunikasjonsdirektør Kjersti Tubaas forklarer mangelen på offentlighet rundt vedtaket om en ny Oslo-biennale slik:

– Evalueringen som er lagt til grunn for vedtaket er et internt arbeidsdokument som skisserer noen potensielle gjennomføringsmuligheter. Å gjøre dette offentlig vil låse mange av mulighetene for de som nå skal i gang med arbeidet.

Tubaas understreker at biennalens mer konkrete ambisjoner vil lanseres etter at det første planleggingsarbeidet er lagt ned i høst, inkludert en oppsummering av forprosjektet.

– Vi forstår at det kanskje er uheldig å ikke offentliggjøre vedtaket før utlysningen av stillingene gikk ut, men her er det mye som skal på plass før en lansering av biennalen kan finne sted, sier Tubaas.

Utstillingen The Word’s Head, installasjonsbilde fra Oslo Pilots lokaler. Foto: Niklas Lello.

Direktøren for Kulturetaten, Hilde Barstad, overlater til sin kommunikasjonsdirektør å forklare formålet og visjonene for biennalen:

– Vi ser at biennalen har potensial for å oppfylle Kunstordningens funksjon, som er å gjøre kunst tilgjengelig og aktuell for flere, sier Tubaas til Kunstkritikk.

– Oslo Kommune ønsker å ha mer og god kunst tilgjengelig i offentligheten. Som kunstby skal vi vise at kunst er i tett samspill med bylivet og byutviklingen. Vår ambisjon er å engasjere publikum og synliggjøre Oslo som en viktig internasjonal kunstby, utdyper hun.

Tubaas forteller at det er de positive erfaringene med forprosjektet som ligger til grunn for vedtaket om å etablere biennalen:

– Forprosjektet ble initiert av kommunen for å undersøke aktualiteten av en biennale for kunst i offentlig rom i Oslo. Erfaringen er at forprosjektet har oppfylt funksjonen den var tiltenkt, særlig når det kommer til kompetansebygging. Produksjoner i stor skala med internasjonalt nedslagsfelt, merkevare- og nettverksbygging er også viktige erfaringer, sier Tubaas.

Fra Oslo Pilot-prosjektet The Word’s Head, dokumentasjonsbilde fra Bentsebrugata. Foto: Kulturetaten.

Tubaas trekker frem House of Commons av Marianne Heske i 2015 og den midlertidige installeringen av Bølgelegder – rekomponert av Siri Aurdal i Vigelandsparken i 2016 som viktige storskalaproduksjoner.

I følge Tubaas vil det bli de nye kuratorene som vil utarbeide opplegget for Oslo Pilot 1st. Edition.  Finansieringen vil foregå med avsatte midler fra Kunstordningen. Stillingene ble utlyst i slutten av juli, kun i Norge og med søknadsfrist 20. august. Tubaas bekrefter at det er vanlig i Oslo kommune å ha den lengden på søknadsfrister.

– Søknadsfristen har nå gått ut, og vi gleder oss til å gjennomgå søknadene. Vi kunne utlyst internasjonalt, men det er av stor viktighet at kandidatene har god kjennskap til det norske kunstlivet, og kunstscenen i Oslo. I tillegg til å ha et internasjonalt nettverk, sier Tubaas.

Totalt 10,1 millioner kroner ble avsatt til forprosjektet Oslo Pilot og 14 millioner kroner er avsatt til den første utgaven av biennalen, som har planlagt åpning i mai 2019.

Marianne Heske, House of Commons (Underhuset), 2015. Foto: Niklas Lello.

Leserinnlegg