Den 33. São Paulo-biennalen holder samarbeidets og samfunnsnyttens faner høyt, mens den på bakkenivå panisk forsøker å beskytte kunsten fra ytre innflytelse.
Etter å ha skutt varselskudd mot demonstrantene, snudde plutselig militærpolitiet i Rio de Janeiro og slapp sørgende folkemasser inn i ruinene av Nasjonalmuseet.
I Titania Seidls referanserike utstilling på Destiny’s atelier er kroppen et sjelløst omslag. Maleriet, derimot, det lever.
– Det er forstyrrende lesning, sier kunstnerne Ane Graff og Petrine Vinje. De er med i en gruppe som akkurat nå tar imot #metoo-historier fra de visuelle kunstskolene i Norge.
Plakatutstillingen Between the Lines på Kunstakademiet i Oslo tar opp kampen mot maktmisbruk i kunstlivet. Samtidig oppfordrer en facebook-gruppe folk i det norske kunstfeltet til å dele sine metoo-historier.
Seminaret Humans of the Institution i Amsterdam ga frilanskuratorer fra hele verden en sjelden anledning til å tenke sammen.
Jesper Alvær hegner aktivt om ikke-produktivitet, uavklarte konflikter og mangelen på konklusjon som viktige kunstneriske verdier.
I Bergen Kunsthall kan man oppleve en kompakt, men dyptloddende presentasjon av punkrelatert vokal-performance. Det er en sjanger med både emosjonell og politisk kraft.
Kunstordningen i Oslo kommune har vedtatt å arrangere en biennale for kunst i offentlige rom i 2019. Grunnlaget for beslutningen er unntatt offentlighet.
Luis Felipe Ortega og Daniela Libertad fyller rommene på Akershus Kunstsenter med eteriske refleksjoner over menneskekroppens forsøk på å orientere seg i verden.
Nasjonalmuseet ved kurator Ingvild Krogvig tildeles Kunstkritikerprisen 2016 for utstillingen Stille revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet.
I teaterstykket Fra smør til margarin på 1857 og Whitelight Theater F er ikke problemet først og fremst at kroppene våre kontrolleres, men at kontrollen er systemisk og uten intimitet.
Improvisationerne i Ingrid Berven og Cecilie Løveids installation på Lydgalleriet i Bergen vækker minder om en tid da litteraturfestivalen var et rum hvor noget blev til, ikke kun præsenteret.
På Vermilion Sands vil kunstnerne udfordre videnskaben og historieskrivningen. Men tager man sigte mod autoriteter, risikerer man også at ramme ens egen.
I en ikonisk filmkulisse, der forestiller New Yorks gader, har kunstmessen Frieze Los Angeles alle muligheder for at jonglere med det kunstige, det kommercielle, overflade – og Hollywood.
Kurt Johannessen dokumenterer kunstens prosess, men erstatter fotografiets blinde gjentakelse med lesningens kreative gjenskapelse.
Kunstkritikk støttes av
