Ingen av de 15 tresnittene som er utstilt i andre etasje på Kunstnerforbundet er signert begge kunstnerne, men Anette og Caroline Kierulf arbeider her med et mer eller mindre identisk visuelt uttrykk, og er åpenbart også tematisk samkjørte. De to søstrene har jobbet sammen siden 1996, hovedsaklig med utgangspunkt i grafikk.
Det er et stort sett ganske umiddelbart og tydelig språk som benyttes i utstillingen Nattarbeid i hagen II. Selv om det i pressemeldingen foreslås at vi her har å gjøre med noen av «samtidens hegemoniske former», er det noe umiskjennelig tresnittaktig og gammelmodig over den stiliserte og kantede figurasjonen, de dempede fargene og det flate billedrommet. Integrasjonen av tekst i bildet får det hele til å minne om en slags naivistisk plakat- eller illustrasjonskunst. Men det levnes likevel liten tvil om at dette prosjektet har utspring i et politisert blikk på samfunnet. I bildet Resistance kan man f.eks. lese følgende tekst: «In a highly developed consumer society even growing your own food can be an act of resistance», skrevet i barnlig løkkeskrift på en rød murvegg. Nederst i bildet står en blå gryte på en komfyr og sender ringer av damp oppover bildeflaten. Den åpenbare symbolske forbindelsen mellom begrepet «motstand» og murveggen, og grytens assosiasjon til matlaging, gir bildet en slogan-aktig presisjon. Denne oppskriften med et enkelt tekstutsagn, gjerne politisk ladet, og et motiv som er avledet fra setningen som for å illustrere den, er gjennomgående.
Det finnes riktignok noen unntak fra denne didaktiske overbygningen. I Frå myra er to onomatopoetiske bokstavforbindelser og en fugl avbildet mot en gul bakgrunn. I Change står to sauer og samtaler i en barskog. I disse to bildene er sammenstillingen mer vilkårlig. Selv om det også her artikuleres en slags konflikt mellom kultur og natur har den anstrøk av noe mer uutsigelig og absurd. Fuglen dukker også opp i to andre bilder med et langt tydeligere poeng, Biotop og Make Your Money Work for You. I begge virker underteksten å være at fuglens verden – som er identisk med naturen – er blitt invadert av det livsfiendtlige kapitalistiske systemet.
Anette og Caroline Kierulf jobber her med to motiviske hovedakser: Et Armageddonmotiv der menneskets utarming av naturen er bakt sammen med det økonomiske systemets kollaps, forkynt gjennom bildetekster som, «Finansmarkedet frøs til is», «Kredittmarkedet tørket opp» og «Klimaendring; temperaturen stiger». Og et løsningsmotiv hvor det foreslås en levemåte mer i pakt med naturen, hvor man dyrker sin egen mat (Resistance) og skåler i ripsvin (Fra Wergelands notater) mens man tenker ut nye måter å være i verden på (Imagining a New System, The Hut, Path). Vi stilles altså ovenfor en enkel retorisk figur. På den ene siden har vi en advarsel i form av et forespeilet armageddon, med oversvømmelse, tørke og døende dyreliv. På den andre siden foreslås det en løsning, nemlig en returnering til det naturlige livet.
Den moralske pekefingeren er et problem for utstillingen. Bedre blir det ikke av at tresnittet virker som det perfekte mediet for naiv øko-moralisme og dommedagsprofetier. Resultatet er at teknikk og tema finner sammen i en gjensidig karikerende symbiose som struper tilløpene til noe mer nyansert. Denne svermingen for hands-on teknologier og det naturlige representerer heller ingen politisk effektiv protest, men ender som en slags resignert estetisme, tross sine moralske anfektelser.
