Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
Matt Keegans utstilling på Rogaland kunstsenter består av tidligere arbeider gjenskapt i papp. Det oppleves ikke som en reduksjon, men en invitasjon til nye oversettelser.
FOS inntar Charlottenborg med et mangslungent dikt av en utstilling. Trygt avsondret fra et samfunn han har diagnostisert med Alzheimer.
På tross av et lekent og undergravende anslag synes utstillingen In Search of an Author på UKS først og fremst å henvende seg til den hvite kubens idealiserte betrakter.
Utstillingen An Account of Discovery and Wonder på 1857 i Oslo kretser rundt fascinerende tingbiografier, for eksempel en neve pommes frites fra 1946.
Utstillingen Krigens skygge på Kunstnernes Hus i Oslo gir en grundig innføring i den politiske kunstens historie i Norge. Men det mangler verk som utfordrer sjangeren «politisk kunst».
Utstillingen med Bjarne Melgaard og Edvard Munch på Munchmuseet i Oslo gir et innblikk i Melgaards ekspansive praksis, med Munch som råmateriale.
Når man ser etter formal abstraksjon i samtidskunstfeltet så finner man det. Spørsmålet er hva som går tapt i prosessen.
Torbjørn Rødlands bilder spenner fra det absurde til noe som ligner et generisk, kommersielt foto. Det reiser spørsmål om forholdet mellom fotografiet og kunstinstitusjonen.
I Sven Påhlssons Static Flow presenteres digitale og dynamiske væskeanimasjoner i en omsluttende teaterkulisse.
Magi er i vinden i kunst-Oslo om dagen. I første del av Hanan Benammars Desert Garden blir denne esoterismen holdt selskap av noen sobrere, antropologiske takter.
Kjersti Vetterstads utstilling på UKS befinner seg milevidt unna den psykedeliske sosialsatiren vi kjenner fra performanceduoen Mor og Jerry. I stedet bys det på varsom øko-poetikk.
Hva skjer når kunstneren hentes frem fra sitt uutgrunnelige virke og kles opp som en kommunikativ gestalt i Trollkrems fan-postere?
Selvet er lite mer enn et klistremerke i Agatha Waras utstilling på Borgenheim Rosenhoff.
Man spidser øre, når værkerne på Collega hvisker om sorg og landflygtighed. Alligevel er budskabet svært at høre.
Käthe Kollwitz på Statens Museum for Kunst er en kniv i hjertet og et opråb om modstand.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Kunstkritikk støttes av
