Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
Språket er støvsugd for både mening og vokaler i Hanne Lippards utstilling på Kunsthall Stavanger. Hvem eier denne stemmen?
Museumsformatet kler det ekspansive i kunsten til Fredrik Værslev, som stadig saumfarer omgivelsene etter nye flater maleriet kan etterligne.
I forsøket på å finne nye oppgaver for maleriet bytter Urd J. Pedersen og Audar Kantun ut 00-tallets sluttspill-fakter med positive følelser og sosial satire.
Teju Coles forestilling Black Paper er blitt tolket som et uttrykk for svart identitet i Trumps USA. Men den er i like stor grad en bevegelse bort fra det politiske.
Filosofen Ludwig Wittgenstein har nok aldri blitt like grundig melket for lols som han ble på bussturen som innledet siste fase i prosjektet Wittgenstein on Vacation.
Ola Rindals fotografier fra Paris er på sitt beste når de innbyr til refleksjon over hvordan vår mediebruk gjør oss til terrorens medvirkende.
De kliniske rammene med kostymer i utstillingen Translations på QB Gallery i Oslo forsterker den følelsen av kunstig liv som alltid har preget Anja Carrs performancer.
Følelser tas på alvor i årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Oslo, som svinger fra nærmest infantil skaperglede til moden introspeksjon.
Med en bisarr kavalkade av teatral selvplaging, bravada, dårlig tilslørt innuendo og barnefrieri ble Paul McCarthys skulptur Santa avduket i Oslo.
Utstillingen Let the River Flow på Office for Contemporary Art Norway lokker frem den dekoloniserte insitusjonens paradokser.
Det går hardt ut over nesa til Woody Allen i Natalie Price Hafslunds BDSM-sydende utstilling Clean Criminal på Unge Kunstneres Samfund.
Aleksi Wildhagen og Patrick Entians The Artist & Co på Kunstnerforbundet er en utstilling med burger-dressing på haka.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.
