Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
– Temaet «naboskap» ble mer aktuelt jo lengre vi kom i prosessen. Det sier Ingar Dragset, som sammen med Michael Elmgreen er ansvarlig for Istanbulbiennalen som åpner i dag.
Årets science fiction-inspirerte utgave av Lofoten International Art Festival inngår en sensuell pakt med fremtiden.
Den britiske kuratoren Charles Esche har tatt et dypdykk i norske arkiver. Han fant en nordisk kropp som er både idealisert og forvrengt.
Kuratorene for Lofoten International Art Festival 2017 vil bruke biennalen til å tenke konstruktivt om fremtiden. Utstillingen er likevel umiskjennelig mollstemt.
Standard (Oslo) er stilrent sivilisatorisk festepunkt for Marius Enghs besnærende Grizzly-man-eksistens.
Christian Tony Norum skifter på å være utstillingens gestikulerende midtpunkt og å vri seg unna personkultusen gjennom å styre det hele fra kulissene.
– I den grad jeg har beskrevet et kuratorisk prosjekt, så handler det i stor grad om å slippe unna den spesialiserte forståelsen av denne rollen, sier Steffen Håndlykken, kurator for niende utgave av Norsk skulpturbiennale.
Tromsø kunstforening har lykkes i å snu budsjettunderskuddet, fremgår det av årsberetningen for 2016, som nå foreligger, men fremtiden er fortsatt usikker.
Emilija Škarnulytės utstilling Manifold på Podium svarer på menneskets målløse søk etter en radikal intimitet med omgivelsene sine.
Kulturrådets driftsstøtte til kunstnerdrevne visningssteder legger til rette for å løfte norsk kunst ut i verden på ryggen til en fremvoksende kaste av underbetalte pseudogallerister.
Fremstillingen av Kjell Varvin som modernistisk skulptør gjør seg uhørt godt på installasjonsbildene til Kunstnernes Hus, men skygger også for vesentlige performative aspekter ved prosjektet hans.
Utstillingen KDW på Rogaland kunstsenter hensetter oss til en utplyndret versjon av kunstens barnlige produksjonssfære, der den eneste rømningsveien går innover i materialet.
Man spidser øre, når værkerne på Collega hvisker om sorg og landflygtighed. Alligevel er budskabet svært at høre.
Käthe Kollwitz på Statens Museum for Kunst er en kniv i hjertet og et opråb om modstand.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Katalin Ladiks första stora separatutställning i Norden betonar röstens omvälvande kraft.
Kunstkritikk støttes av
