Stian Gabrielsen er norsk redaktør for Kunstkritikk. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, hvor han også er bosatt.
Stian Gabrielsen is Kunstkritikk’s Norwegian editor. He was educated at the Art Academy in Oslo, where he also lives.
Vevnaden handler alltid om arbeidet, selv når den strekkes ut og trevles opp til endeløse lengder som i Aurora Passeros utstilling Silvery Actions på Vigeland-museet.
Alex Bunns fotografier på Noplace i Oslo tilbyr en gløtt inn på det embryoniske stadiet i utviklingen av en ny livsform tilpasset en verden av flytende kategorier.
Det dirrer av kreativ tilblivelse under overflaten på den nye generasjonen med svartmalte klumper i Stein Rønnings utstilling Speil på Galleri Riis.
Har vi med den bebudede Bergen Assemblies 2017-19 nådd den selvkritiske biennalens parodiske fase?
I Kunstkritikks julekalender velger våre skribenter og inviterte gjester det mest interessante fra kunståret 2017. I dag: Stian Gabrielsen, som er fast medarbeider i Kunstkritikk.
Sabrina van der Ley, avdelingsdirektør for samtidskunst, forteller om planene for samtidskunsten på det nye Nasjonalmuseet, som åpner i 2020.
Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo er aktuelle, ikke fordi de hermer Edvard Munch, men fordi bildene deres registrerer vår tids materielle og sosiale forhold.
I Vibeke Slyngstads malerier på Haugar Vestfold Kunstmuseum er stilrene luksusvillaer rammen for en omforhandling av subjektet i tråd med en ny økonomisk orden.
Kameraet til Tor Jørgen van Eijk veier ni kilo og programvaren hans er fra nittitallet. I går åpnet han utstillingen Infinite Monologue på Atelier Nord ANX i Oslo.
Rasjonalisten og poeten roper til hverandre fra hver sin side av et tomt basseng i Frognerbadet i Victoria Pihl Linds forestilling Det nye mennesket.
– Uten verket finnes det ingen historie, ingen samling, ingen kritiker, ingen utstilling og ingen offentlig debatt, sier Gavin Jantjes. I dag åpner han sin første utstilling på tjue år på Oslo kunstforening.
For ikke lenge siden rullet tanks gjennom gatene i Istanbul. Byens biennale, den femtende i rekken, svarer med selvbiografiske malerier og atmosfæriske rominstallasjoner.
Man spidser øre, når værkerne på Collega hvisker om sorg og landflygtighed. Alligevel er budskabet svært at høre.
Käthe Kollwitz på Statens Museum for Kunst er en kniv i hjertet og et opråb om modstand.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Katalin Ladiks första stora separatutställning i Norden betonar röstens omvälvande kraft.
Kunstkritikk støttes av
