Hey Girl! er en moderne skapelsesmyte som peker mot kvinners undertrykkelse i samfunnet. De to kvinnelige utøverne er motvillige symboler og arketyper på selve betegnelsen «jente».
Det ligger engasjement bak koreografen Per Roars forestillings- trilogi Liv og død. Avslutningsarbeidet etter hans treårige stipendperiode beveger seg varsomt fra et individuelt rituale til en meditativ studie til et kollektivt rituale.
På den nordiske pavillon i Venedig trives insekter, grønne vækster i glaskolber og klaser med tang. Det er mindre sikkert om den er beboelig for os.
Ways of Seeing er politisk bevisstgjørende teater som retter blikket fra en utsatt posisjon mot en beskyttet og privilegert verden.
Utstillingsstedet 1857 i Oslo har produsert intrikate og interessante utstillinger i ti år. En gjesteopptreden på Kunstnernes Hus markerer begynnelsen på slutten.
Den 58:e Venedigbiennalen ger en bild av det postdigitala skapandets tillstånd, där politiken förpassas till det individuella konstverkets nivå.
Kunstkritikk støttes av
